- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
501

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - N ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Nokkä.
501
Noatta.
Noattanet, v. n. (noatte) = noactasket.
Noattasuttet, v. fact. (noatte) = noadai-
üuttet.
noadaiduvvat.
Noatte, noade, F. = 110adde.
Noavkadet, v. mom. (noavkkot) én Gang
rapse el, snaske i sig-, de mon læm noav
kadam daid moaloid, igo læk æmbo?
nu har jeg rapset i mig disse Smuler,
sindes ber ikke mere?
Noavkkalet, v. subit. (noavkkot) i Hast
snaske i sig.
Noavkket, v. a. = snoavkket.
Noavkkot, noavkom, v. a. cito devorare, i
en Fart snaske i sig.
Nobai, adv. se no.
Nobe, adv. se no.
Nodahet, v. n. Sy. (node) sarcinas compo
nere et eonstringere, binde og lægge fatn-
men Byrder.
Noddo, s. Sv. = noddo.
Node, 5. Sv. — noadde.
Nodotet, v. a. F?,’. — noadotet,
Nodaget, v. transl. conglomerari, in cjlomus
confluere, blive til Npste, lobe sammen i en
Vase eller Klump; dærme vuöllai noda
gegje boecuk coakkai, under Bakken løb
Kjörerenene sammen som i et Noste.
Noddagas, -gåsa, s. (noddit) status glome
ratus, opnøjtet eller fammennøftet Tilstand!
dal buok læ noddagasast, nu er alt op-
nøftet.
Noddidet, v. cont, (noddit) i Mag nøfte op.
Noddimus, -musa, s. (noddit) noget at nøfte
op, noget, forn stal npfte§ op.
Noddistet, v. subit. (noddit) i Hast nøfte op.
Noddit, v. a. (noddo) glomerare, nøfte op,
gjdre til s)!øfte.
Nodditatte, adj. (nodditet) som kan nøfte§
op, opnøftelig.
Nodditet, v. fact. (noddit) 1) lade nøfte op
2) lade fig nMe, funne nøfte§.
Noddo, nodo, 5. glomus, Nsste (jfr. oaivatak)
Noddodallat 1. -daddat, -dalam, -dadam
v. fr. (noddodet) noste op (flere Ting).
?), a. 1) vinde
op til et NMe, npste op, ’ 2)
V6? staa el. gaa i Klynge,
sloa sig sammen i en Klynge, -äägtet, v.
Nodkat, v. a. = notkat.
Nodotallat, -talam, v. fr. (noadotet) lægge
Byrde paa, lccsse paa (flere).
Nodus, -duca, s. dem. (noddo) tibet Nsste.
NofFa, ,s. Sy. nodi articulorum digitorum,
Knogle, Knog paa Fingrene.
Noffai, adj. Sy. vedf. nofFajes, (noffa) som
har store Knogler.
Rössel, s. Sv. titio, Brand, Ildebrand.
Nogget, v. a. Sy. völligere, componere, famle
fammen.
tfogo, adv. interr. = 110agc^
Nogakættai, car. verb. (nokkat) 1) nondesi
nere, üben at tage Ende, uden at opl)øre.
2) adj. vedf. -kættes, perpetuus, assiduus,
uopl)ørlig, uaflabelig. -kættaivuotta, s. id.
Nogätatte, adj. (nogatet) som fan gjMes
Ende paa, forn kan opslides, opslidelig.
Nogätattet, v. fact. (nogatet) lade faa Ende,
labe udslide.
Nogatet, v. fact. (nokkat) atterere, terere,
consumere, bringe til at faa Ende, opflibe,
forbruge, fortære, bringe til at oplMe; bik
tasides n. opslide sine $læber; davdda læ
nogätam su apia, Sygdom har gjort Ende
paa hans Krcefter-, oamedovdo soaimatu
said n. nebbr)§fe Samvittighedens Bebrei
belfex*, -tkættai, car. verb. uden at op
slide, uden at gjøre Ende paa.
Nogatægje, adj. — nogatatte.
Nogetet, v. subit. (nokkat) pludselig, mcd
en Gang opljøre, faa
Nohaded, v. n. B. — nokkat.
Mokice, s. — gulcca cl. bulcca.
Noibetet, v. n. Sy. daudicare, halte, hinke,
Noiddujuvvut, v. pass. (noaiddot) faa Trold
skab paa sig — noaiddai boratallat.
Noiduset, v. n. = noaidastallat.
Noiso, s. H. pisces solito majores, store Fiske.
Noisudet, v. fr. (noaissot) nu og ba rugge,
vagge, gaa vaggende.
Noite, s. Sy. — noaidde,
Noites, adj. Sy. ad incantamenta et vene
ficia pertinens, som i)ører til Trolddom og
Hekseri.
Noitom, s. Sy. incantatio, Hekseri.
Noitot, v. a. Sy. = noaiddot.
Nok, adj. Sy. — nævrre. — Comp. nokenob.
— Superl. nokenomus.
Nokkädallat 1. -daddat, -dalara, -dadam,
v. cont. (nokkadet) fpge at gjøre Ende paa,
arbeide paa at opflibe.
Nokkädallat 1. -daddat, -dalam, -dadam,
v. co,?/. (nokkadet) føge at faa dasset i
<Søtm, at faa til at falbe i ©øon.
Nokkadet, v. fact. (nokkat) = nogatet.
Nokkadet, v. fact. (nokkät) sopire, dysse i
Ssun,
Nokkälet, v. subit. (nokkat) i Hast tage Ende,
op^dre.
Nokkäm, 5. verb. (nokkat) interitus, finis,
Forgaaen, Dptjøc, Ende.
Nokkamættom 1. -mættos, adj. (nokkat)
uforgjængelig, uforfvænfdig; jabmek galg
gek bajascuös3elet nokkamættosen, 1 Cor.
15, 22.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0567.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free