Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tionde häftet - Religionsforskning i Norge. Av Sverre Klausen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Religionsforskning i Norge
heten måtte ikke sikte på den. Det som for
dem selv stod som grannen til deres
asketiske innstilling, var viljen til å hevde
personlighetens frihet likeoverfor naturens
behov, dens indre uavhengighet. Liv, sundhet,
ære, eiendom er ingen goder, död, sygdom,
ringeakt, fattigdom ingen onder.
I de bevisste motiver hos asketen selv
finner vi her handlingsbestemmende faktorer
som psykoanalysen ingen plass har for.
Vender vi oss igjen til vurderingen av askesen,
blir vi snart klar over at den bunner i troen
på at der eksisterer slike viljebestemmende
faktorer som ikke har noget å gjöre med
beregningen av hvad der er til ens egen
fordel. Vurderingsmotivene og de bevisste
motiver hos asketen stemmer altså her overens.
All moralsk Vurdering bygger på
forestillingen om en dobbelthet i menneskets vesen.
Hvis alle handlinger er driftsbestemte eller
bestemt av viljer som bare sikter på å
tilfredsstelle et behov, så vil det si at der ikke
finnes noget i virkelighetens verden som
svarer til det vi forestiller oss når vi braker
ordet moralitet. Men vårt begrep, hvad vi
forstår ved moralitet, blir uforandret. Hvor
det bestemmende motiv til en handling er
hensynet til å tilfredsstille et behov, behöver
handlingen selvsagt ikke å være forkastelig,
men den får ikke den hyldest som vi gir
hvor vi tror å möte det moralsk gode selv,
eller, som ved askesen, anlegget til det.
Psykoanalysen bunner i et monistisk syn
på mennesket. Hele menneskets vesen
anskues som et system av drifter. Viljen
spiller her bare en tjenende rolle. Nu finner
psykoanalytikeren hos asketen og moralisten
en utpreget dualistisk »opfatning» av
menneskets vesen. Dette tvinger da
tilsynelaten-de psykoanalytikeren bort fra monismen. Der
må innrettes en antidrift-central det såkalte
jegideal. Dette jegideal blir en slags
motpart til driftslivet. Fra det stammer de
drift-hemmende krefter som kan vende sig mot
en hvilkensomhelst drift. Én ser t. eks. i
den stoiske askese hvorledes de vender sig
mot driftslivet overhode. Men her setter
igjen den monistiske tendens i
psykoanalysen inn. Den subjektive oprinnelse til dette
ideal skal igjen være å söke i driftslivet. Det
blir jo å gå i ring. Der er her en brist i
Freuds teori, som dr. Schjelderup også på
dette punkt synes å slutte sig til.
I dr. Schjelderups bok finner én ikke det
hele billede av askesen. Men de trekk
Schjelderup tegner, hörer med til billedet. Og
Kristian Schjelderup.
den som fremfor alt elsker å se
virkeligheten i ansiktet, vil i Schjelderups bok finne
et godt middel til å utdype sin forståelse av
menneskenaturen. Det hele, det sanne billede
får én vel först når én lar Freud &
Schjelderup sette skygge på det billede av askesen
som vi fant i Sigrid Undsets bok.
— Det var engang en liten gutt som drömte
at han var ute og lette efter Vorherre. Han
flöi fra klode til klode fra solsystem til
solsystem hele universet igjennem til han kom
tilbake til sin egen klode igjen. Men
ingensteds hadde han funnet gud. Som det gikk
gutten i den ytre natur, slik går det
psykologen når han gransker efter religionens
oprinnelse. Hvor lange hans blikk enn söker
tilbake, nogen gud finner han ikke. Det
ligger i selve hans videnskaps natur. Det er
psykologiens skjebne å drive sjeleforskning
uten å kunne konstatere sjelen og drive
religionsforskning uten å finne gud.
Nu vet vi at de religiöse forestillinger som
vi har, har vi fått av et tidligere slektledd, og
det igjen sine av et tidligere. Og slik kan den
gå tillbake så langt historien rekker, som
på denne vis vil söke religionens oprinnelse.
Overalt treffer en troen på tilværet av
makter hinsides som kan gripe inn i de menne-
583
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
