Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tionde häftet - Religionsforskning i Norge. Av Sverre Klausen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sverre KI atis en
skelige ting. Ennu lenger tilbake kommer én
når én undersöker det religiöse liv hos de
såkalte naturfolk. De representerer jo på en
vis en tid i menneskehetens liv som ligger
förut for all historie. I störsteparten av dr.
Raknes’s bok1 förer han oss tilbake til
naturfolkenes religiöse liv under sin
granskning efter religionens oprinnelse, og det er
et interessant og fengslende billede han
ruller op. Med kyndig hånd leder han oss inn
i det centrale av naturfolkenes religiositet.
Ut fra innföling i naturfolkenes religiöse
sjeleliv gir han tilslutt et omrids av
hvorledes én må tenke sig at religionen
oprin-nelig er opstått hos den ekte primitive.
Men der finnes også en ånnen, kanske
mer direkte vei inn til problemet om
religionens oprinnelse, som tilslutt möter den
förste. Også denne vei har dr. Raknes gått.
Som nevnt er det mystikerens tro at
mennesket, mens det lever her på jorden, kan
opleve at sjelen gjenforener sig med sitt
guddommelige ophav. — Dr. Schjelderup viste
hvorledes denne forestilling kan bli motiv til
askese. — Mystikkens »unio mystica» mellem
sjelen og gud inneholder forestillingen om
menneskets möte med det hellige,
grunnem-net for dr. Raknes’s arbeide. Om én nu
kunde finne stedet for dette möte, så var én
ved religionens ophav. Fra psykologisk
synspunkt fremstiller nu stedet sig så å si av sig
selv. Det er jo den sinnstillstand hvori den
mystiske oplevelse av gjenforeningen finner
sted. Denne sinnstilstand er ifölge Raknes
ekstasen. Her finner vi erfaringsgrunnlaget
for mystikernes lære. -■/
Hvad er så ekstase? Efter sin oprinnelse
betyr ordet »fra sig væren». I Dostojevskis
roman »Idioten» får vi et billede av den
sjelelige realitet som stikker bak ordet
ekstase. Det står her om hovedpersonen fyrst
Mysjkin at han »helt brått midt i sin
kvalfulle uro, midt i sitt sjelelige mörke hadde
kjent hjernen gjennemlyst som av et
lyn-blink som med ett satte hele hans sinn, alle
lians livskrefter i lue. I disse öieblikkene
tidobledes som i et lyn hans fölelse av liv,
av grunnarten i skabningen og hans eget
selv. Hans forstand og hjerte lystes med en
gang op som i et glimt; all kval og
sinns-bevegelse, all tvil og uro smeltet likesom
vekk i en höiere ro full av klar harmonisk
giede og håb, full av visdom og forståelse.
Men disse öieblikkene, disse blinkene var ba-
1 Ola Raknes: Motet med det /feilage. Oslo,
Gyldendal.
re et forbud om det avgjörende sekundet da
selve (det epileptiske) anfallet kom.» Ofte
senere tenker epileptikeren fyrst Mysjkin at
disse oplevelsene til syvende og sist vel ikke
er annet enn en sygdom, og var det så,
kunde én ikke regne denne tilstanden for en
höiere, men tvertimot for en særlig lav
tilværelse.
I den ekstatiske tilstand har fyrst
Mysjkin fornemmelsen av att han selv likesom
fylles av et ’nytt innhold som han likevel
er sig bevisst som sitt. Men denne
inn-flydelse kan også arte sig slik at den
like-frem legger selvet under sig så det föler sig
avhengig. Dr. Raknes karakteriserer
oplevelsen i ekstasen slik: én föler at én likesom
har mistet likevekten og blir drevet til å
föle, tenke eller gjöre noget som én ikke
ellers vilde föle, tenke eller gjöre. Derför
kan én komme til å föle det slik som om en
fremmed personlighet er brutt inn i éns
be-vissthet og har tatt makten der, uten at
likevel selvbevisstheten helt försvinner. En kan
altså i ekstasen ha den enestående oplevelse
av en »fremmed» personlighets »tilstedevær»,
uten at denne på nogen måte er gjenstand
for sanselig iakttagelse. Fra psykologisk
synspunkt gir Raknes en forklaring til den
ekstatiske oplevelse. Menneskets sinn er
fyllt av hvad han kaller
personlighetselemen-ter, det kan være sansninger, forestillinger,
minner, lyster. Slike personlighetselementer
innenfor individet organiserer sig i grupper.
Har en slik gruppe nok elementer og er den
fast nok organisert, får den bevissthet om
sig selv i motsetning til alt annet og regner
da de enkelte elementer for sine sansninger,
sine forestillinger o. s. v. En slik gruppe er
hvad én kaller en personlighet. Nu kan der
i samme individ finnes flere organiserte
grupper av personlighetselementer. Det kan
nu av og til hende at organiserte grupper av
personlighetselementer som ikke er kommet
med i selvet, bryter inn i selvets
bevissthets-liv. Disse gruppene föles da som fremmede
for selvet, setter sinnet i sterk bevegelse, får
det til å flamme op. Fordi innbruddet
tilfö-rer selvet nye elementer, vil det fölges med
en sterk fölelse av öket erkjennelse og
kunn-skap som da av selvbevisstheten kan
projiceres over på den innbrytende »makt». På
denne vis er, mener dr. Raknes, troen på at
der eksisterer »hinsidige» makter som én
likevel kan komme i forbindelse med, först
kommet op blandt menneskene. Den er
utslag av en tolkning av ekstasen. Samtidig på-
584
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
