Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Första häftet - Kilder til nyere norsk historie. Av Olaf Gjerløw
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Olaf G j e rIø w
besmykkelse, hvor voldsomt Carl Johan i
hissighet kunde overfuse ham og enkelte av
hans kolleger; selv var Holst ikke kyndig i
fransk, så scenene må hat virket temmelig
eiendommelige!
Statsråd Jörgen Herman Vogt (1784—
1862) var en langt betydeligere mann,
overordentlig arbeidsom, kyndig på alle
admini-strasjonens felter, uredd i forholdet opad mot
kronens innehaver, lojal overfor kolleger, med
en tiltalende evne til fullt ut å kunne
aner-kjenne underordnedes fortjenester av en saks
lykkelige løsning. Man finner ham som
medvirkende ved alle datidens store opgaver,
en dyktig lovkonsipist — han har
hovedfortjenesten av de formannskapslover, som
skapte det kommunale selvstyre, for hundre
år siden — og en overlegen departementsleder.
Statsråd blev han i 1825, hadde enkelte
lengere permisjoner for lovarbeidets skyld, men
fortsatte i regjeringen, tilslutt som
førstestatsråd, inntil Carl XV som vicekonge i
1858 temmelig brutalt drev den gamle,
ærværdige mann bort, fordi han uten frykt
protesterte mot vicekongens personlige,
ukon-stitusjonelle inngrep på det militærpolitiske
område. Vogts erindringer er i ali sin
ukunstneriske tørrhet et kildeskrift av stor verdi og
samtidig et æreminne over forfatterens
uselviske kjærlighet til sitt land.
Fra Holst og Vogt er språnget langt til
professor dr. Yngvar Nielsen, som i årene
1912—15 utgav tre bind politiske erindringer,
»Under Oscar II’s regjering», »Fra Johan
Sverdrups dage», »Da unionen skulde briste».
Alle tre er bygget på samtidige
dagboksop-tegnelser og søker nærmest sin verdi deri.
Yngvar Nielsens plasering i norsk politikk
var eiendommelig. Han var en ivrig deltager
i de folkemøter med diskusjon mellem høire
og venstre, som 1880-årene var så rik på, og
han nådde i kraft av denne sin virksomhet
frem til en suppleantplass på høires liste i
hovedstaden og til et mangeårig medlemskap
av høires centralstyre, hvor han nærmest
sluttet sig til den stadig opponerende fraksjon,
som blev ledet av grosserer H. W. Konow,
stifteren av unghøire-organisasjonen, »Yngres
Konservative Forening». Men Yngvar
Nielsen kom tidlig som lærer og informator for
de yngre Bernadotteprinser i et nært personlig
forhold til kongehuset og blev en ukritisk
beundrer av kong Oscar II. Hans erindringer
gir et klart inntrykk av livet ved de
temporære hoffer, som en kortere tid årlig blev
holdt her i Norge — og alltid under
unions-krisene i 1890-årene. Der gikk det uhyggelige
ord i datidens Christiania-kretser, at når
flagget blev heist på det ellers øde slott, var
det et stormvarsel.
Yngvar Nielsens personlige stilling til kong
Oscar bevirket, at høires ledelse —
statsministrene Emil Stang og Chr. Schweigaard
•—■ nødig innvidde ham i partiets planer.
På den ånnen side synes heller ikke kong
Oscar å ha gitt ham full beskjed hverken om
sin norske eller svenske politikk. Yngvar
Nielsens erindringer får derfor vesentlig sin
betydning ved de øieblikksbilleder, de gir
fra tildels høidramatiske begivenheter. Leseren
glemmer ikke hans skildring av, hvordan han
efter kongens opdrag har overværet avsigelsen
av dommen i riksrettssaken mot statsminister
Selmer 27de februar 1884. Den lød på
embeds-fortapelse og saksomkostninger. Så kjører
Yngvar Nielsen alt hvad remmer og tøi kan
holde i en hestedrosje fra stortinget til slottet.
Og der innfinner statsminister i Stockholm
Kierulf — riksrettens næste offer — sig glad
og oplivet over dagens rykte om, at retten
nok vil votere frifinnelse. Han får
meddelelsen som ett knyttneveslag midt i ansiktet!
Efter 1905 skrev statsråd Chr. Knudsen
nogen løst optrukne erindringer, som blev
offentliggjort i »Folkebladet», der dengang
blev redigert av hans sønn.
Helt op i våre dager har de efterlatte efter
den gamle venstrepolitiker i ånnen rekke,
lagtingspresident Andersen Grimsö, utgitt
nogen erindringer, han efterlot sig. Likeledes
har arbeiderpartiets forlag utgitt erindringer,
forfattet av partiets parlamentariske fører
før det gav sig kommunismen i vold, Anders
Buen. Begge disse bøker er uten kildemessig
verdi og nevnes her bare for fullstendighets
skyld. Kaptein, senere oberst N. J.
Gregersen har utgitt et litet verk: »Hvem berøvet
kong Oscar den norske krone?» med
erindringer fra en kort stortingsferd i
1880-årene. Boken har skarpe angrep på Johan
Sverdrup.
I våre dager har høiesterettsassessor Edv.
Hagerup Bull, som har deltatt i norsk
politikk helt fra 1903 til 1921 og som tidligere
var en høit betrodd embedsmann i
finansdepartementet, skissert nogen profiler av
folk, han har samarbeidet med, særlig av
advokat Emil Stang, hvis fullmektig han i sin
tid var. Det er en meget leseverdig bok. Det
samme gjelder hans redegjørelse for begiven-
48
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
