Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Åttonde häftet - Winston Churchill som forfatter. Hans ungdomsverk. Av L. Aas
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
L. A a s
med svinnende politisk innflytelse og
for-gjeves försök på å böte på den svikkende
helbred med lange reiser, en hulkinnet skygge
av sig selv som gled inn i döden i 1895. Noe
av det siste han skal ha sagt til sönnen var:
»Have you got your horses yet?» Winston
Churchill fikk sine hester, han gikk ut av
Sandhurst som nr 8 av et kull på 150. Da
faren döde var han ung hussaroffiser.
»Verden åpnet sig som Aladdins hule», sier han,
»en endelös film hvor en selv var med som
spiller» fulgte, og ikke minst var årene 1895
-—1900 fulle av liv og bevegelse. Det er om
disse fem års stormfulle oplevelser, inntrykk
og mangesidige iakttagelser »My Early Life»
og rekken av hans ungdomsböker handier.
»Når jeg ser tilbake på disse årene», skriver
han, »kan jeg ikke annet enn takke gudene
for livets gåve. Alle dager var gode, den ene
bedre enn den andre. Medgang og motgång,
farer og reiser, men altid hadde jeg
fornemmelsen av bevegelse og håpets illusjon.»
Efter en temmelig anstrengende
rekrutt-skole i 4:de husar-regiment i Aldershot,
skildret i et livfullt kapitel i »My Early Life»,
hvor Churchill blant annet beklager at
krigen som engång var en herlig idrett for
gentlemen med lynende kavaleriangrep på den
åpne slagmark nu er blitt en dyrisk
utryd-delsekrig under ledelse av bebrillede
kjemi-kere og mekanikere, reiser han til Cuba for
å være vidne til spaniernes kamp mot de
cubanske insurgenter. Mariboroughs etling
s’en va-i-en guerre for förste gang, og den
29de November 1895, dagen för hans 21de
födelsedag mottar han den eftertraktede
ild-dåp. Denne krig har ikke efterlatt sig store
spor i Winston Churchills forfatterskap. Han
skrev en del korrespondenser til »Daily
Graphic» som blev betegnet som lovende, ellers
har han vist nok ikke behandelt denne
episode i sitt liv uten om det korte kapitel
»Cuba» i »My Early Life». Året efter finner vi
Churchill på vei til India, og efter 23 dagers
reise står han ved skibsrekken og ser over
den glitrende sjöen mot Bombays palasser
og palmer. I Bangalore kommer han hurtig
inn i indisk garnisonsliv med övelser og
parade-opstillinger, samtaler i offisersmessen
og först og sist polo-spill og polo-turneringer.
Alt dette forteller han om i »My Early Life»,
men av större interesse er det å folge hans
vei inn i lesning og studier den förste vinter
i Bangalore. Hans skolelærdom var mer enn
tynn, nu våkner lysten til å lære med vok-
sende styrke. Særlig er det historie han leser.
Först Gibbons kjempeverk »Decline and Fall
of the Roman Empire.» — »I de lange, hete
timene midt på dagen i India, fra vi forlot
stallen og til kveldskyggene meldte at poloen
skulde begynne, slukte jeg Gibbon», forteller
han •—- -—- -— »Jeg red triumferende gjennem
den fra perm til perm og nöd det alt sammen.
— Så begeistret var jeg for dette verket at
jeg straks begynte å lese Gibbons
selvbiografi som heldigvis var tatt med i utgaven.»
Efter Gibbon fulgte Macaulay. Han »trodde
på Macaulay som på bibeln,» og det smertet
ham å lese den hårde dom som blev fellt over
hertugen av Marlborough. Lite ante han
dengang at han selv skulde komme til å opta
en veldig dyst med den berömte historiker —■
»fyrsten blant litterære skjelmer» som på
grunnlag av sladder hadde bakvasket hans
store stamfars minne. Senere leste han som
det fait sig, og uten metode eller
sammen-heng Schopenhauer, Malthus, Darwin, Lecky
som bragte ham til å revidere den religiöse
opfatning han hadde tatt med sig uten större
refleksjoner fra barneårene.
Selv begynte Winston Churchill å skrive
sin roman »Savrola» i India og fullförte den
under et besök hjemme i England i 1897.
Den blev först utgitt i Macmillan’s Magazine,
senere utkom den i bokform i Amerika og
derefter i England (Savrola. A Tale of the
Revolution in Laurania. Longmans, London
1900). Det er ingen »epokegjörende roman»,
den bærer tydelig merke efter 90 årenes
popolære fantasiprodukter av Anthony Hope
og andre kjente firma-merker. En
revolu-sjonsleder i Laurania forelsker sig i
presidentens hustru. Presidenten faller, men
re-volusjonen misslykkes, og Savrola må gå i
landflyktighet med sin elskede. Senere får
vi vite at Savrola vender tilbake til sitt hjem
og skaper fred og fremgang. At romanens
helt, den ærgjerrige Savrola, i mangt og meget
er skapt i sin forfatters billede, er der ingen
tvil om. I sin Winston Churchill-biografi,
utgitt i 1927, har Ephesian satt et
Savrola-motto over hvert eneste av bokens kapitler.
Denne bok er forblitt Winston Churchills
eneste roman, som en senere fortelling »Man
Overboard» er hans eneste »short story».
Sommeren 1897 bryter der ut nye
urolig-heter ved Malakand-passene. Den britiske
hær angripes heftig, av de innfödte og
betydelige forsterkninger avsendes til hjelp for
den hårdt pressede hær. Winston Churchill
458
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
