Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Elfte häftet - Norsk litteraturhistorie. Av A. Boeck
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
A. Boeck
Salige». Skjönnere dikt er i virkeligheten
aldri skrevet i dette land.
Efter et insiktsfullt og udmerket formet
kapitel om folkediktningen, om
Asbjörn-sens, Moes og Landstads store
samler-gjerning, og efter en omtale av den norske
historiske skole med P. A. Munch som sin
ypperste representant avslutter forfatteren
dette bindet med en begeistret hyldest til
sprogforskeren og dikteren Ivar Aasen.
Bedömmelsen av hans livsgjerning må jo
alltid i vesentlig grad bero på, hvordan man
stiller sig til landsmålsbevegelsen. Opfatter
man denne som en nödvendig og
landsgavn-lig kulturgjerning, er Paasches vurdering
helt naturlig og berettiget. Tillåter man sig
derimot å opfatte hele målbevegelsen som
hvilende på en fornektelse av århundreders
—■ man kan gjerne si beklagelige, men
ihvertfall uundgåelige — historiske
sprog-utvikling, ja da vil dommen over en
personlighet som Ivar Aasen uvilkårlig falle
noget anderledes ut.
Litteraturhistoriens fjerde bind, som
bærer undertitelen »fra Februarrevolusjonen
til verdenskrigen I», er atter professor
Bulls verk. Som begrunnelse for, at et nytt
bind ved dette tidspunkt bör begynne,
gjör forfatteren med rette opmerksom på,
at der omkring midten av forrige århundre
på månge måter blev innledet en ny epoke
i norsk litteratur. En hel diktergenerasjon,
»det nasjonale gjennembrudds menn», tok
så å si avskjed, og en rekke nye
forfatternavn kom i forgrunnen. Det er
tilstrekke-lig å minne om, at Camilla Collett på den
tid debuterte som romanforfatter og
Henrik Ibsen som dramatiker.
Professor Bull ruller nu op et allsidig
norsk kulturbillede fra dette tidehverv,
redegj ör inngående og klart orienterende
for politiske og religiöse strömninger, for
teaterforhold, sprogforhold, presseforhold
o. s. v. •—• Så fölger en fint forstående
biografi over Camilla Collett og en ikke mindre
ypperlig over A. O. Vinje. I et fölgende
kapitel, som er viet videnskapens menn,
må man kanskje ha lov til å fremheve en
liten perle som karakteristikken av
professor L. L. Daae. —• Men både kvantitativt
og kvalitativt er det dog selvsagt de to
biografiene over Ibsen og Björnson, som er
det vesentlige i dette bindet.
Man har vært vant til å tro, at Björnson
var den dikterpersonlighet i moderne tid,
som stod professor Bulls hjerte og hans
litteraturhistoriske interesser uendelig
meget nærmere enn alle andre. Helt ubegrunnet
er vei heller ikke denne opfatning. Men hvis
nogen har tenkt sig, at Ibsen av denne
grunn skulde bli forfordelt her i dette
mektige bindet, hvor han og Björnson
skulde ruve omkapp, da har det vært en
ganske unödig engstelse. De to
kjempemono-grafiene er hverandre fullt jevnbyrdige
både med hensyn til omfattende viden, til
levende fremstilling av de to geniale
dikterpersonligheter og til inntrengende
analyse av de enkelte dikterverker.
Så utrolig det enn lyder har det virkelig
lykkedes professor Bull for Ibsens
vedkommende å skaffe for dagens lys adskillig
nytt faktisk stoff. Til belysning både av
hans privatliv og av enkeltheter i hans
diktning. Der kan her forekomme ting,
som man ut fra tilfeldig viden kunde ha
lyst til å betvile riktigheten av. Men det er
mindre vesentlig og vilde her fore for langt.
Den store berikelse, som denne biografien
representerer, ligger i dette, at den bedre,
fullstendigere, mere overbevisende enn
nogen tidligere belyser hele den idéhistoriske
utvikling og sammenheng i den Ibsenske
diktning. Her er likesom ikke mere de
store gåder og dunkelheter å ruge over.
Alt er så klart og innlysende fremstillet,
og både de ytre livsforhold og den indre
tankeutvikling, som har fört dikteren fra
verk til verk, er eftervist med en sikkerhet,
som er helt beundringsverdig.
Lignende udmerkede egenskaper
preger Björnsonbiografien. Her har jo også
582
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
