Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nionde häftet - Litt om norsk litteratur i de siste årene. Av Alf Harbitz
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Litt om norsk litteratur i de siste årene
hysteriker eller kverulant selv forteller sin
historie, har en ikke mulighet for kontroll,
en kan ha sine tvil om historien, men å knipe
ham er ikke lett. Mannen blir ikke stillet op
mot andre på den måten at en kan si: »Der
tar han feil av sine motiver, jeg hører på
stemmen hans at det ligger noe annet under.»
En må gripe til sin egen kunskap om
mennesker og med den prøve det som blir fortalt.
Men da er en igjen utsatt for feilslutninger.
Jan i »Presten fra havet» er en innesluttet
og nærtagende gutt som bærer på en drøm
om å bli prest, bli en av de store vekkere.
Men han har også andre drømmer — hans
sanser er tidlig våkne. Han kommer til å
studere teologi, men noen veldig forkynner
blir han ikke. Han er klosset og vaklende, han
handler tilfeldig og karakterløst, og i sitt
forhold til kvinner er han uten styring.
Når en nu dømmer Jan ut fra sin kunnskap
om mennesker og ikke ut fra hans egne ord,
så vil en si: »Han har så menn aldri vært
prest.» Når en og ånnen har funnet at det er
noe av en Brand i ham, så er det en
misforståelse. Presten er bare et forkledning, og en
kommer vel det riktige nokså nær om en sier
at Jans ønskedrøm er å bli en stor kunstner.
En kommer til at han på ett punkt ikke
sier alt som det er, formodentlig fordi han
ikke helt skjønner sig selv, men kanskje også
fordi han gjør sig interessant. Han åpner sig
gjerne •—■ en tenker med en viss medynk på
lægen som skal høre ham fortelle langt og
lenge — og han er villig til å fordømme sig
selv, bare det kan bli enslags nimbus over
ham, noe som et tragisk spill mellem ånden
og kjødet. Han kan ikke selv vite at hans
løs-het i erotikk er et psykologisk hverdagstilfelle.
Det er unggutten med de hete drømmene
som ikke kan slå sig till ro hos én kvinne
og ikke får levd ut sitt erotiske kompleks.
Han blir hengende litt her og litt der, og
komplekset herjer i hans umodne sinn. Det
er hemmeligheten ved hans vakling og hans
karakterløshet. Hemningene er ordinære, mest
er det vel at han ikke tør, han er en halvsynder,
vil heller falle enn stupe ut i det. »Den gode
mannen» som har betydd så meget for ham, i
fantasien, må en vel se som et symbol, et
ideal-og dydssymbol, det mottrykk som
drømme-komplekset kalier frem.
Som boken er skrevet, en sjeleskildring i
jeg-form, virker den psykologiske utvikling
merkeligere enn den i grunnen er. Nettop av
den grunn kunde en ønske at en hadde hatt
Arne Randers T ho r stenson.
leilighet til kontroll og ikke vært henvist til
mannens fortelling om sig selv. Men på den
ånnen side er det nettop den fortellemåten
som kunstnerisk gjør boken så fengslende.
Det har lykkes Egil Rasmussen å gjengi
mannens oplevelser og tankegang og
inbil-ninger og bortforklaringer og hele følelsesliv
sterkt og levende. Forfatteren er dypt grepet
av dramaet og allikevel herre over det. Han
er selv fanget av illusjonen, slik han må være
det for å kunne skrive med den intensitet.
Når en tenker på Arne Randers
Thors-tensons første diktsamling, »Seks døgn» —
noen fine, sprøde, »dekadente», meget
artistiske vers — kunde en vente en rar og svært
subtil prosa fra ham. Efter to bøker som ikke
betyr meget, en ny diktsamling som er noe
tilstrebt og ikke så personlig som den første,
og en litt pregløs kunstnerroman, »Du skal
lyve», har han nu utgitt en roman eller rettere
sagt en novelle, »To selskaper og en gjest»,
som viser hvad han sitter inne med. Den er
meget stillferdig fortalt, den strekker ikke
hals og galer: kom her, så skal dere få se et
underlig dyr. Det kommer nok av høirøstede
bøker rundt om i verden, de galer om kapp.
Her har en følsom kunstner fortalt en historie
om det barokke liv, den er klar og fin og
meget artistisk. I kontrasten mellem de heftige
467
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
