Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Simen postmann
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
10 Simen postmann
så det rent var et syn — øinene hennes var
blanke som stjerner, og henne kalte han for
«Prinsa» — — eldste gutten var vel innpå en
14 år — en kjekk liten kar — men det var ingen
som «Prinsa».
Det var nogen uker før jul.
Det hadde snedd de siste dager, så føret var
tungt, og det var kommet meget sne 1 fjellet.
Det var postdag, og Simen måtte 1 vei.
Det så ut til ruskevær — riktig styggvær!
Det blåste surt og koldt.
«Du skal ikke gå over fjellet idag, han Petter
skomaker får gå med posten», sa Ånne, konen
hans, jeg har slik åtte på mig».
Petter var ung og sterk og hadde gått med
posten forrige vinter nogen ganger, da Simen
var krimfull og liggendes, og Petter var ikke så
nøie på å gå for en liten godtgjørelse, må vite —
premie 1 skiløp hadde han, så dugendes ski-
løper var han og.
Simen mente han klarte det vel idag og — —
han vilde gjøre sin plikt, så lenge han var
«truendes» å gå med posten — — Hans blikk
streifet rundt det kjære, lille hjem — — alt var
kjært her — — Anne — — ungene — — det
var jo for dem han gikk — — Han fikk gå 1
«Jesu navn» — — det hadde han gjort de siste
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
