Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Simen postmann
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Simen postmann li
årene — — Og skulde han ikke komme til-
bake — — skulde han bli i fjellet — — så fikk
Gud Fader selv sørge for dem alle — — Anne
— ungene — han stanset ved «Prinsa» — —
vesle Prinsa — —
Det var en hemmelighet som han og Vår-
herre hadde sammen: — han gikk aldri fra
dem uten å lyse velsignelsen over dem; han
sa det ikke høit, han Simen, men Vårherre hørte
ham lel — — og blikket streifet ennu en gang
alle sammen — — de var hans — — det var
som måtte han ta dem alle 1 sitt hjerte og bære
dem med sig over fjellet.
Så tok han postskreppen på ryggen — spente
på sig de tunge, hjemmegjorte ski, — 1 hånden
skistaven med kringle av klover — god å ha
når han satte ut for fjellet.
Godt klædd var han i den grå vadmelsdressen,
som Anne hadde vevet, og en utgammel slitt
lue av skinn, stor og diger med klaffer over
ørene og skygge for ømene og våtter av lamme-
skinn, som Anne hadde sydd til å trekke utenpå
strikk-våttene og store svarte tåhetter av verken
på lærstøvlene — — fryse skulde han ikke — —
nei, en lærer å klæ sig den som ferdes 1
fjellet!
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
