Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
imot helt sentralt. Men det er bestemte næringsinteresser,
eller for å være litt mer eksakt, profittinteresser, som for tida
bestemmer hvilken kurs som biir valgt. Også kristenfolk bør
rette oppmerksomheten mot dette.
Bioteknologi er strengt tatt et tema som spenner fra ysting
og ølbrygging via krysning og bevisst avl til «genesnekring».
En form for bioteknologi har menneskene drevet i minst
10.000 år, og dette har hatt vidtrekkende betydning for
livsvilkår, miljø og klima. Det nye er at evnen til å gå direkte inn
i DNA-molekylet og «omprogrammere» organismene har
økt tempoet i, rekkevidden og omfanget av bioteknologien.
Nå er ikke teknologien et problem i seg sjøl. Den virker
alltid innafor bestemte samfunnsmessige forhold. Hvis det
ikke var for økonomiske og politiske realiteter kunne man
jo bare velge de teknologiene som fungerer bra og forkaste
de som fungerer dårlig. Men som jeg siterte Lloyd
Timber-lake innledningsvis: Problemet er at verdens ledere har sett
økologi som et problem uavhengig av økonomi, politikk og
eiendomsforhold. Men økologiske problemer er en funksjon
av politiske og økonomiske forhold og kan bare ha politiske
og økonomiske løsninger.
Dette gjelder i høy grad for virkninga av bioteknologien
på den tredje verden. Når vi skal vurdere rekkevidden av det
vi står overfor, bør vi kunne lære av den forrige «biologiske
revolusjonen» i den tredje verden, nemlig den såkalte grønne
revolusjonen. I 1970 fikk Norman Borlaug fredsprisen av
norske sosialdemokrater fra ulike partier, fordi han hadde
utvikla en spesielt høytytende kornsort. Når han fikk
fredsprisen og ikke f.eks. en biologipris, skyldes det den teorien at
årsaken til sult i verden ligger i at det produseres for lite mat.
Mer matproduksjon vil derfor redusere sulten og dempe
opprør og misnøye, trudde de. Og den grønne revolusjonen
lyktes i å produsere mer mat. Men den gjorde det gjennom
å introdusere korn og andre planteslag som var totalt avhen-
46
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
