Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
mennesker skadd, men talla gikk snart opp i tusener og
seinere titusener. I alt døde minst 2500 mennesker denne
forferdelige morgenen. De første oversiktene viste at minst
17.000 blei skadd for livet. Kanskje så mye som 200.000 fikk
lettere skader. Folk flykta i panikk. På gatene, i veigrøftene
og i de fattigslige hyttene lå lik og døende mennesker. Den
største industrikatastrofen noen sinne var et faktum.
Tilfeldigheter avgjorde hvem som døde og hvem som overlevde.
12-årige Bablas døde den natta i Bhopal fordi han sneik på
toget med kameraten sin fra landsbyen deres lenger sør. Lille
Suresh overlevde fordi mora hans var årvåken nok til å røske
han ut av søvnen og løpe med han så fort hun kunne da hun
kjente den sviende gassen drive fram tårene. Men katastrofen
var ytterst klassebevisst. Den ramma i det store og hele
fattigfolk, arbeidere, arbeidsløse og familiene deres i rønnene nær
fabrikken.37
Hvordan kune noe slikt skje? Og: kan det skje igjen?
Enda har ingen gitt noe sikkert svar på hva som egentlig
utløste katastrofen. Men hovedtrekka er klare. Union
Carbide produserte plantegifta MIC, en av de mange giftstoffene
som pøses inn i et stadig mer livsfiendtlig landbruk. MIC er
et av de farligste av dem, ikke minst fordi den i gassform er
tyngre enn luft og derfor legger seg som et tjukt teppe langs
bakken. Den er også svært ustabil. Den etser ned sjøl
rustfritt stål og begynner svært lett å reagere med omgivelsene.
Den skjebnesvangre natta i 1984 hadde MIC-gassen begynt
å reagere med seg sjøl og utvikle varme. Dette satte igang
kjedereaksjonen som til slutt sprengte gasstanken.
Når slike livsfarlige stoffer masseproduseres er det i seg sjøl
et grunnlag for at katastrofen en dag vil komme. Når de ikke
bare masseproduseres, men når produksjonen skjer midt i en
by, så er det å be om en katastrofe. Når så alle advarsler
avfeies, når sikkerhetssystemene er dårlige, og de som finnes
dessuten viste seg å være ute av drift, så er det å produsere
58
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
