Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
vekk. Vannføringa fra Amu-Darja er nede i 3 km3 pr. år,
mens det er lenge siden Syr-Darja nådde fram til Aralsjøen!
Dermed har vi den sjeldne situasjonen at et innlandshav i
løpet av et tiår eller så rykker ned fra posisjonen som verdens
fjerde største til en utsatt sjetteplass. Med det nåværende
tempoet kan sjøen ha forsvunnet helt allerede i 2010! I første
omgang rammes tre millioner mennesker direkte av denne
katastrofen, men de indirekte virkningene er enda større.
Sannsynligvis vil omvandlinga av Aralsjøen til saltørken føre
til store forandringer av klimaet langt utover Uzbekistan.
(En rystende og god reportasje i National Geographic nr. 2
1990 viser i bilder og satellittfotos hvor ille dette er blitt.)
Lenger øst i Sovjet er en annen innsjø i fare. Det er
Bajkal-sjøen som er så stor og djup at den rommer en femtedel av
verdens flytende fersk vann sressurser. Den trues av
forurensning. En cellulose- og papirfabrikk i Bajkalsk står for 70
prosent av utslippene. Flere dyre- og plantearter er alt i fare, og
sjølve drikkevannet som sådan er truet.58 Alt i 1958, da
fabrikken blei bygd, protesterte fiskerne, fordi de frykta for
hva som ville skje med fisken. I 1966 krevde 30
vitenskapsfolk, forfattere og kunstnere i et åpent brev til myndighetene
at sjøen skulle vernes. Men myndighetene hadde et annet syn
på Bajkalsjøen. I et sentralkomitevedtak blei det slått fast:
«Industrien trenger ferskvann. Bajkalsjøen har store
mengder av dette. Men dens verdi består ikke bare i dette
at den har så mye vann, men også i at den er et bio-filter
med en enorm kapasitet som omdanner det forurensede
vannet fra elvene til reint vann. Denne rensevirkninga
beror på biologiske prosesser i Bajkalsjøen. Hvis det
skulle strømme reint, eller nærmest destillert vann inn
i sjøen, da ville livsprosessene opphøre og sjøen ville
miste sin renseevne.»59...
Kommentarer overflødige!
Også Svartehavet er meget utsatt. Ikke bare Sovjet, men 88
88
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
