Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HVA HAR DET VÆRT MED SOSIALISMEN
SOM HAR SKAPT ØKOKRISE?
De statene som hevder at de bygger på en marxistisk teori har
på ingen måte gått i spissen for å løse miljøproblemene. De
har tvertimot skapt noen av de alvorligste miljøkrisene i
verden. Hva kommer dette av? Er det slik som Vaclav Smil
argumenterer for at det er privatisering som er løsenet der
kollektiviseringa har skapt ubalanse? Er det sosialismen som
sådan som har spilt fallitt, eller er det en bestemt versjon av
sosialismen?
Nesten alle sosialistiske land til nå har vært tilbakeliggende
land, land som i mange tilfeller ikke en gang hadde nådd
fram til et kapitalistisk utviklingsnivå. Da de satte i gang med
sin modernisering hadde de ingen sosialistiske forbilder, bare
kapitalistiske. Den teknologien og den avanserte
produksjonsmåten som var tilgjengelig var den som var utvikla i
kapitalistiske land. Lenin overtok Taylorsystemet for
rasjonalisering av industrien, Stalin jublet over den amerikanske
effektiviteten og dagens Kina tærer med giede
industrirasjo-nalisering fra Japan eller Sør-Korea.
Når vi f.eks. kan se at det klassiske vestlig-kapitalistiske
synet på forholdet mellom menneske og natur også har vært
dominerende i sosialistiske land, har det nettopp
sammenheng med hvor de sosialistiske landa henta sine
produksjons-forbilder.
Vi som lever i de priviligerte og rike landa bør høre lyden
av singlende glass, hvis vi kritiserer de fattige landa for å
ønske seg vekst. Folk som må jobbe i et år for å tjene vår
daglønn, ønsker seg sjølsagt vekst. Det skulle bare mangle.
Problemet er at glitteret omkring vår vekst har bienda dem
så de ikke ser problemene. De har trudd at de kunne herme.
Det ser ikke ut til å ha falt dem inn at det kan finnes andre
former for vekst. Noen kritikk av vekstbegrepet har ikke
110
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
