Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
av en alvorlig senkning av levestandarden, må det skje i form
av en radikal omlegging av måten samfunnet fungerer på.
Kommisjonen dokumenterer at det skjer ei altfor rask
tapping av verdens lagerressurser, en urovekkende rask
ødelegging av jordas artsmangfold, en tilsvarende skummel
rasering av regnskogen. Likevel presterer EFs miljømann i
kommisjonen å skape en framtidsvisjon der miljø og en
uspesifisert økonomisk vekst vandrer harmonisk hånd i hånd.
Riktignok snakker han om at miljøstandardene vil stimulere
til fornyelse og oppfinnsomhet til gavn og nytte for såvel
miljø som vekst.
Det er kanskje urettferdig å legge så stor vekt på de orda
fra EFs representant som kommisjonen sjøl siterer. Men
problemet er at det han sier er helt på linje med
kommisjonen. Vekstbegrepet som sådan biir på ingen måte
problematisert. Når vi ser hva den typen vekst vi har opplevd i
etterkrigstida har gjort med planeten vår, burde det være på høy
tid å diskutere hva slags økonomisk vekst vi har råd til. Hva
slags vekst er bærekraftig?
Det er gode grunner til at kommisjonen ikke går inn på
dette problemet. Det ville nemlig true sjølve maktbasisen til
de rike landa og de multinasjonale selskapene om noe slikt
skulle komme på tale. Dermed blir det en skrikende kontrast
mellom Brundtlandkommisjonens nyttige dokumentasjon
og de anbefalingene den gir. Kommisjonsrapporten
harmoniserer ting som ikke lar seg harmonisere. Den dekker over
de uhyre bitre klassekonfliktene som ligger under
prioriteringa av verdens ressurser. Dermed kan de virkelig
ansvarlige unndra seg kritikk, ja de kan framstå som om de er på
parti med arbeidet for ei bærekraftig utvikling.
På tross av at miljøkrisa i dag har helt andre dimensjoner
enn den hadde da Romaklubben skreiv om grenser for vekst,
ser det ut til at Brundtlandkommisjonen prøver å glatte over
hele problemet ved hjelp av formelen «vekst og vern». Men
134
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
