Full resolution (TIFF)
- On this page / på denna sida
- Häfte 10. 7 mars 1931
- Markedsbrev fra United States, av E. C. Melby
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
Produktionen av lastebiler faldt av omkring 35 % og
det indenlandske salg omkring 25 %. Nedenstaaende
tabel gjengir i U. S. A. av de mere kjendte merker av
lastebiler i de förste ti maaneder av 1930 i sammenligning
med samme periode i 1929.
| 1930 | 1929 |
Ford . . . | 176 589 | 196 597 |
Chevrolet . . . | 107 430 | 145 839 |
International | 21 639 | 28 465 |
Dodge . . . | 13 316 | 25 482 |
G. M. C . . . | 8 323 | 12 837 |
Reo . . . | 5 944 | 11 668 |
Mack . . . | 4 557 | 6 144 |
Willys Overland . . . | 4 007 | 5 754 |
White . . . | 3 981 | 5 281 |
Brockway-Indiana . . . | 3 480 | 4 013 |
Diamond-T . . . | 2 623 | 3 199 |
Stewart . . . | 2 142 | 1 936 |
Federal . . . | 1 862 | 2 525 |
Autocar . . . | 1 823 | 2 558 |
––––––––––––––––––––––––––––––––––– |
Tilsammen, alle mærker, | 369 910 | 469 930 |
Fabrikantene sitter ikke med foldede hænder og venter paa
at publikum igjen skal kjöpe deres biler. De fleste fabriker
introduserte nye modeller ved aarskiftet som skulde skjærpe
apetiten (og kjöpelysten) paa selv den arrigste gnier. De nye
biler er vakrere, bedre og forsynet med större motorer end
nogengang tidligere og sæljes allikevel til lavere priser end
nogensinde i industriens historie. Publikum har aldrig faat saa
meget for sine penge i en automobil som de vil faa i 1931.
Chevrolet bräkte i november paa markedet en forbedret
utgave med 2" længere akselavstånd til priser $ 20:– à
$ 40:– lavere end ifjor. Ford har ingen nye modeller men har
igjen nedsat sine priser fra $ 10:– til $ 45:–. Pontiac er större
og prisen er næsten $ 100 :– mindre. Oldsmobile har et finere
karosseri og en $ 50:– reduktion i pris. Dodge er större og
finere med större motor til samme pris som för og Desoto har
flere hestekrefter og finere karosseri med en $ 100:–
prisreduktion. Chrysler har en ny, smart seks-cylindret til
à $ 895:– fob. factory, en type av en bil som kun for to
aar siden vilde ha kostet $ l 400:– eller mere. Essex og Hudson
har reduseret sine priser ifra $ 100:– til $ 250:–, Willys
Överland likesaa, – osv. For å kunne gjennemföre slike
drastiske prisnedslag og allikevel for-bedre sine biler har
fabrlkantene indfört de nyeste ar-beidsbesparende maskiner
og metoder og indskrænket sit personal mest mulig samtidig
som de iaar har været istånd til å dække sit behov for
raamaterialer til, gjennemgaaende, betydelig lavere priser
end for ett åar siden. Men det skal allikevel bli vanskelig for
månge av dem å utvise en fortjeneste paa basis av de nye
priser. For de fleste fabrikanters vedkommende var det bare
saavidt at regnskapet balanserte i 1930 og flere selskaper
utviste större tap ifra fjoraarets drift. Men de er selvfölgelig
alle optimistiske över hvad 1931 og 1932 har ivente for dem,
eliers vilde de ikke være amerikanere.
For de fleste av de övrige industrier er historien om 1930 like
tragisk. For landets jernbaner faldt frakttrafiken av omkring
16 % og nettofortjenesten omkring 30 %. For aeroplan-fabrikene
faldt produktionen 50 % ifra 1929. Gummi-industrien led specielt
av faldende priser for raagummi ledsaget av överproduktion.
I petroleums-industrien har fortjenesten ogsaa vaeret elendig
paa grund av överproduktion. Försök paa å regulere den
udenlaendske produktion har hittil været resultatlöse. I
skotöiindustrien laa produktionen 15 % under 1929, den
laveste paa ti aar (305 000 000 par sko). Tekstilindustrien
synes i aarets löp å være blit litt bedre stabiliseret, med en
indskrænkning i produktionen, og synes å skulde bli av en
av de förste industrier til å föle en forökelse i efterspörgselen.
Produktionen av bomuldsvarer laa ca. 25 % under 1929.
I papir- og cellulose-industrien var prisene og efterspörgselen
gjennemgaaende höist utilfridsstillinde. Det samme gjælder
trælast-industrien, mens kul-industrien befinder sig i en helt
elendig forfatning med yderligere prisreduktioner i vente.
Kun elektriske kraftselskaper og fabrikanter av elektriske
maskiner og materiel hadde et nogenlunde tilfredsstillende
aar i 1930.
Landets utenrikshandel faldt ogsaa av betydelig i fjoraaret.
Eksporten belöp sig til $ 3 841 207 000:– imot
$ 5 240 995 000:– i 1929, et tilbakefald paa 26 %.
Importen belöp sig til $ 3 061 369 000:– imot
$ 4 399 361 000 – i aaret förut, en nedgång paa
31 %. Handelsbalansen belöp sig i 1930 til
$ 779 838 000:– imot $ 841 634 000:– i 1929.
Samtidig steg landets guldbeholdning med noget
över $ 280 000 000:–.
Arbeidsmarkedet har vseret praeget av en stadig
stigende arbeidslöshet, som ved aarets utgång beregnes
å ha översteget 5 000 000. Et industri-arbeiderindeks,
utarbeidet av arbeidsdepartementet i Washington, D. C.,
viser den avtagende beskjaeftigelse av fabriksarbeidere:
Januar | 1930 | . . . . | 90,2 | Juli | 1930 | . . . . | 81,6 |
Februar | ,, | . . . . | 90,3 | Augusti | ,, | . . . . | 79,9 |
Mars | ,, | . . . . | 89,8 | September | ,, | . . . . | 79,7 |
April | ,, | . . . . | 89,1 | Oktober | ,, | . . . . | 78,6 |
Mai | ,, | . . . . | 87,7 | November | ,, | . . . . | 76,5 |
Juni | ,, | . . . . | 85,5 | December | ,, | . . . . | 75,7 |
Samtidig faldt arbeidslönningerne efter fölgende indeks:
Januar | 1930 | . . . . | 87,6 | Juli | 1930 | . . . . | 75,9 |
Februar | ,, | . . . . | 90,7 | Augusti | ,, | . . . . | 73,9 |
Mars | ,, | . . . . | 90,8 | September | ,, | . . . . | 74,2 |
April | ,, | . . . . | 89,8 | Oktober | ,, | . . . . | 72,7 |
Mai | ,, | . . . . | 87,6 | November | ,, | . . . . | 68,3 |
Juni | ,, | . . . . | 84,1 | December | ,, | . . . . | 66,8 |
En noget sen men gradvis bedring i arbeidsforholdene
ventes i löpet av förste halvaar av 1931.
Engros vareprisindeksen utviser et fald paa ca. 17 1/2 %
i löpet av de sidste tolv maaneder, som utvist i
nedenstaaende tabel (1913 = 100):
| Födevarer | Textilvarer | Brandsel | Metaller | Byggematerialer | Kemikalier | Alle Varer |
1:ste januar, 1931 . . . | 141,3 | 139,6 | 160,1 | 123,8 | 150,6 | 133,5 | 139,5 |
1:ste januar, 1930 . . . | 120,9 | 105,8 | 142,0 | 105,8 | 128,0 | 123,0 | 115,5 |
Finansmarkedet var i 1930 praeget av stadig synkende
laanerenter, som i de sidste par maaneder har holdt sig i
1 1/2 à 2 1/2 % for "call loans" og 2 1/2 à 3 1/4 % for "time
loans". Rediskonterings-raten blev i aarets löp nedsat,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Fri Oct 18 15:27:03 2024
(aronsson)
(diff)
(history)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/tektid/1931a/0153.html