Full resolution (TIFF)
- On this page / på denna sida
- Häfte 13. 28 mars 1931
- Klassisk og nytt i mekanikken, av Edgar B. Schieldrop
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
TEKNISK TlDSKRIFT
HÄFT. 13 ÅRG. 61 28 MARS 1931
UTGIVEN AV SVENSKA TEKNOLOGFÖRENINGEN
HUVUDREDAKTÖR CARL KLEMAN
INNEHÅLL: Klassisk og nytt i mekanikken, av professor Edgar B. Schieldrop. – Sjätte internationella
vägkongressen, II, av Axel Valsinger. – Tidskriftsnytt inom mekaniska och elektriska facken. – Statens företagareverksamhet.
– Inverkan av portlandcement på aluminatcement, av G. S. Lalin. – Notiser. – Sammanträden.
KLASSISK OG NYTT I MEKANIKKEN.
Vid teknologföreningens ordinarie vårstämma
den 18 ds höll professor Edgar B. Schieldrop från
Oslo sitt beramade föredrag om Klassisk og nytt i
mekanikken. Föredraget utgjorde ett led i det samarbete
som pågår mellan de nordiska ländernas ingeniörsföreningar.
Professor Schieldrop svek icke ryktet som glänsande
föredragshållare vad såväl form som innehåll beträffar
och klargjorde på ett utomordentligt belysande sätt den
föreliggande problemställningen.
Mekanikken er blitt betegnet som deri ældste gren
av naturvidenskapene. Der er barc en naturvidenskap
som muligens kan gjøre den rangen som nestor stridig,
og det er den som Albert Einstein i sit berømte foredrag
i det preusiske akademi, "Geometrie und Erfahrung" har
betegnet som "praktisk geometri" dvs. læren om de,
praktisk tält, fäste legemers "Lagerungsmöglichkeiten",
altså kjennskapet til hvorledes fäste legemer kan anbringes
i förhöll til hinannen. Det er jo overveiende sandsynlig
ät innsamlingen og ordningen av dette erfaringsstoff er
påbegynnt på et meget tidlig kulturhistorisk tidspunkt
all den stunn den reflekterende menneskehet er omgitt
av en empirisk virkelighet hvor netop de fäste legemer
spiller en så overordentlig vigtig rolle. En rendyrket
tinvendelse av denne "praktiske geometri" "über die
Lagerungsmöglichkeiten der festen Körper" kan man
med fryd iagtta når øvede flyttefolk lasser flyttegods
på en vogn, eller når flinke stuere arbeider i
lästerummet på en båt.
Under betragtningen av disse "lagringsmuligheter" gjør
man nu snart den videre erfaring ät under visse forholl
förblir de lagrede legemer, varig eller for kortere eller
lengere tidsrum, i samme stilling til hinannen, under andre
förhöll intrer der en relativ bevegelsc som forstyrrer den
oprindelige lagring å bringer legemerne över i stadig nye
innbyrdes forholl. Hvad er det nu som betinger den relative
forbliven, den relative hvile, og når denne er forstyrret,
hvad er det så som utpeker den kontinuerlige suite av
stillinger som legemerne efterhvert inntar i den påfølgende
bevegelse? Med andre ord: hvilke er lovene for de
materielle legemers relative hvile og bevegelse? Og
dermed er vi inne på mekanikkens problemstilling.
Det er altid vanskelig uttømmende og samtidig precist å
definere en videnskapsgren. Og jeg vet ikke om
jeg er uretferdig mot mine kolleger når jeg sier det, men
jeg er fristet til å påstå at det, ialfall under den foreliggende
videnskapelige situasjon, er specielt vanskelig for
mekanikkens vedkommende. Men der kan selvfølgelig
i denne opfatning ligge en oververdering av subjektive
vanskeligheter. Man er ialfall her sterkt fristet til å falle
tilbake på det engelske ord: it is difficult to define an
elephant, but I know him when I see him (en sats som trodsa
at den er morsom, ikke er blottet for dypsindighet).
Før i tiden hadde man et enkelt skjerna å holde sig til:
Mekanikken, sa man, er læren om materielle legemers
likevegt (eller hvile) og bevegelse. Og da hvile bare er
et specialtilfelle av bevegelse, nemlig det grensetilfelle
at liastighetene blir mill, så kan denne definisjon ytterligere
konsentreres, og man kan i all korthet uttale: Mekanikken
er de materielle legemers bevegelseslsere. Da videre de
materielle legemer efter den klassiske inndeling faller i tre
grupper, fäste, flytende og gasformige legemer, så fik man
tilsvarende innenfor mekanikken tre hovedgrene: De
fäste legemers mekanikk, hydromekanikken og aeromekanikken.
I dag, på naturvidenskapen.es nuvaerende stannpunkt, kan
man ikke uttale disse tilsyneladende greie og klare ord uten å
føle et visst ubehag, en viss frygt for at denne avgrensning av
mekanikken vis à vis den øvrige fysikk allikevel ikke er så
klar og grei som den synes ved første blikk. Ja, man har heller en
folelse av det umulige i å trekke op en slik knivskarp avgrensning
ved hjelp av en definisjon, som jo helst skal bestå av et endelig
antal ord. Vanskeligheten ligger hovedsakelig deri at begreper
som "materie" og "materiel bevegelse" ikke lenger har det klare
og selvfølgelige innholl som man ialfall mente at de hadde
før. Avgrensninger som før tjente til inndeling og klassifisering og
dermed støttet oversigten, er nu blitt flytende. Man kan f. eks.
tenke på sammensmeltningen av materie (i vanlig, klassisk
forstann) og elektromagnetisk felt under fellesbetegnelsen
"materie" i videre forstann i den almindelige relativitetsteori,
eller på den moderne bølgemekanikks begrepsdannelser (som
"photonet"), hvor materiel partikkel og bølge smelter sammen,
taper sin avgrensede individuelle egenart og går op i et nytt
syntetisk begrep.
Hovedinntrykket av alle disse nye ting som nu strømmer inn
over deri moderne mekanikk og fysikk i en fylde som neppe
i noget annet tidsrum i forskningens historie, er i første omgång
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Fri Oct 18 15:27:03 2024
(aronsson)
(diff)
(history)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/tektid/1931a/0187.html
