Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
34
TEKNISK TIDSKRIFT
26 MARS 1932
ierr
rrr
Fig. 1. Överst: Kabelvåg (Storsundet), i mitten: Andenes
(Senholms-naget), nederst: Andenes (Skarbarren).
Til orientering skal først anføres at det norske
kystfiske, som for tiden representerer en årlig
eksportverdi av ca 200 millioner kroner, foregår fra
en mengde større og mindre fiskehavner spredt
langs den hele kyst. Det drives for det meste av
mindre båter. Der deltok således i 1929 ialt 65 084
farkoster, hvorav 44 745 var åpne båter uten
maskindrift og 19 703 var motorbåter. Fisket drives langs
den hele kyst fra svenskegrensen i syd til grensen
mot Finland i nord - en strekning direkte målt ca
20 000 km. - Det er derfor behov for en mengde
havner, mens derimot fordringene til havnenes
utformning eller tekniske utstyr hittil ha vært små,
ihvertfall hvor det kun gjelder de egentlige fiskevær
i den ytre skjærgård. Den norske kyst er av
naturen utstyrt med en hel del naturlige havner,
men der har også foreligget en mengde krav om
forbedring av disse samt bygning av helt nye havner,
og statens havnevesen har gjennem årene utført en
rekke utdypnings- og dekningsanlegg. Arbeidene
har vært av forskjellig art og størrelse, helt fra
millionanlegg til ganske små lokale anlegg.
De dekningsverker som har vært bygget har
tildels vært utsatt for svær pågang fra Nordishavet og
Nordsjøen, og bl. a. som følge av den store
flo-forskjell som for den nordlige del av landet andrår
til ca 4 m, har omkostningene vært betydelige,.
Oprindelig blev dekningsverkene utført i betong
og mur, men efter at norske ingeniører med
statsstipendium hadde studert de nye stenfyllingsmoloer
i Nord-Amerika gikk man ved århundreskiftet over
til omtrent udelukkende å benytte sådanne
konstruksjoner. Omkostningene blev herved betydelig redusert,
idet der langs den norske kyst er god adgang til
brukbare stenbrudd i rimelig avstand fra anleggene.
Det hitsettes her en del av de profiler som i de
senere år er anvendt, fig. 1. Oprindelig blev profilet
efter mønster fra de amerikanske anlegg beregnet
med en banket på ytre side, men efterhvert som
sten-størrelsen kunne økes, ved anvendelse av kraftigere
materiell, er banketten ofte sløifet. Der anvendes
nu ved utsatte anlegg kraner, wincher og traller for
ca. 20 tonns blokker hvormed moloens ytterside
avdekkes. Kubikprisen for moloene sett under ett
varierer i de senere år fra 5 til 10 kr. målt i
molopro-filet. Prisen er sterkt avhengig av hvor store masser
som skal utfylles, stenbruddets art og beliggenhet etc.
Det har vist sig at disse konstruksjoner i
alminde-lighet har været tilfredsstillende. Endel stormskader
forekommer men lar sig som regel lett utbedre ved
efterfylling, mens derimot de gamle konstruksjoner
hvor betong var anvendt ikke har vist sig holdbare.
Omkostningene, sammenlignet med de av øverste
Ekdahl opgivne, kan da opstilles således:
Omkostningen pr Ini molo ved forsjellige dybder
efter en enhetspris for norske jeteanlegg av kr 10: -.
Dybde Hønø typen Norske typer
- 4 Kr. 2068 Kr. 1000
- 6 " 2680 " 1520
- 7 " 3355 " 1800
- 10 " 5287 " 2820
- 12 ,, 6863 " 3630
- 15 " 8644 " 4800
For sammenlignings skyld har jeg benyttet
opgaven for Hønøtypen, og for de norske anleggs
vedkommende forutsatt en høide av -f- 4 m for
brystvernet og -f- 3 m for planeringen, som vist på fig. 2.
Som det sees er omkostningene ikke særlig
nærliggende, og det vil være berettiget å foreta nærmere
sammenligninger mellem konstruksjonene. Hvor der
er god tilgang på naturlig sten, formoder jeg at de
norske konstruksjoner vil vise sig fordelaktigst, men
et profil efter Hønøtypen vil muligens være å
foretrekke hvor det gjelder om å kunne anvende moloens
indre side som kai, eller hvor der er dårligere tilgang
på sten.
Imidlertid vil det fremtidige vedlikehold også
være av den største betydning. Det er mulig at man
Middel -
>5m
4rn over m.v.
vannstand
X
r - & m
, -15 m
Fig. 2.
nu kan gjøre betong i sjøvann så holdbar at
vedlikeholdet blir rimelig, men det kræver ihvertfall en
absolutt l:ste klasses og fagmessig utførelse. På den
annen side er det klart at et så udmerkct
byggemateriale som de norske fjellarter, byr mange fordeler.
Med den moderne teknikk kan man heller ikke for
jeteprofiler fordømme disse på grunnlag av
erfaringer om holdbarheten av anlegg fra årtier tilbake.
Jeg mener at man neppe, som forfatteren anfører, kan
ffå ut fra at vedlikeholdsomkostmngene er meget
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
