Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Häfte 5. Maj 1933 - Fr. Jacobsen: Bestemmelse av den statiske stabilitet og den maksimale transportevne av elektriske kraftoverföringer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TEKNISK TIDSKRIFT
6 MAJ 1933
tiske stabilitet og for ledningens maksimale
transportevne.
2.
Ved "statisk stabilitet" ("steady state stability")
forstår vi parallelt arbeidende kraftstasjoners evne
til å holde sig i likevekt under langsomme
belastnings varias joner - ved "rolig" drift.
Har vi 2 stasjoner I og II (fig. 1), som er
for-bundet med hinannen gjennem en kraftöverföring, så
_______fi x*. * L__________
.r JL t
f Z AVVW x.
Fig. 1.
lar det sig lett vise ät den aktive komponent
av den ström (J), som kan överföres fra I til II, er
gitt ved:
1/3 J cos <??2 =
__ El sin a . sin $ - cos a (E2 - El - cos $)
- ––––––––-2J–––– . 1000 (5)
På lignende måte finner vi for den reaktive
komponent:
1/3 / sin cp2 -
E1 cos a - sin $ + sin a (E2 - El - cos $) _
- - _ –––––––––-. 1000 (o aj
L4
Her betegner ($) vinklen mellem E± og E<2 og a
dön "indre overforingsvinkel" ltga = J, fig. 2.
For den fra I til II overförte aktive effekt får vi
således
P2 -\ 3 J2 E2 cos (p2 -
E^E2 [sin a . sm$ + cos a . cos $] - E22 cos a
z "......... ’""
1000 (6)
Den overförte reaktive effekt blir da:
1/3 J2 £2 sin <p2 = ^^-. 1000 kVAr (8 a)
Vanskeligheten ved opgavens lösning består
egentlig i å avgjöre, hvad vi skal regne som bestemmende
emkk. eller spenninger (E1 og E2) og dermed også
som strömkretsens impedans (Z).
Avgjörelsen vil i alt vesentlig avhenge, av den
spenningsreguleringsmetode, som kommer til
anvendelse.
Benyttes håndregulering eller en tilsvarende
langsomt virkende mekanisk spenningsregulering, vil
generatorernes magnetisering og dermed
induktorspen-ningen holde sig konstant under en langsom
belastnings varias j ön.
E± og E2 representeres da av induktorspenningene
og i strömkretsens impedans (Z) må vi ta med
generatorenes hele synkrone reaktans:
%-ff - %s + ^a5
hvor Xs = generatorens spredningsreaktans
og Xa= j? fiktive ankerreaktans.
Er generatorene derimot forsynt med
hurtigvirkende spenningsregulatorer (efter Tirrill-prinsippet
ei. L), så er det almindelig å gå ut fra at
luftspalt-feltet kan holdes konstant under en langsom
belastnings varias j ön, og sp ennings vektor ene E± og E2
representerer da de til luftspaltfeltet svarende
induserte emkk.
Ved beregning av strömkretsens impedans behöver
vi da kun å ta med statorenes spredningsreaktans1:
De to her nevnte tilfelle er tillnærmet gjengitt i
fig. 3 (under forutsetning av 2 likestore generatorer
I og II og overveiende induktiv reaktans i
overforingen).
EI" og E2" betegner vektor ene for induktorsp en-
Denne har sitt maksimum, når
3P2
– = sin a - cos $- cos a . sin # = O
d w
dvs. for $ = a
Vi har da:
P. =^.-^^=1^^.1000 =
R.
. 1000
(8)
ningene, #/ og E2’ de til luftspaltfeltet svarende
spenninger og E± og E2 generatorenes klemmespenninger.
Av fig. 3 vil det lett sees at grensen for den
statiske stabilitet ligger höiere, dersom der anvendes
hurtigvirkende spenningsregulatorer, enn ved
hånd-regulering".
I det fölgende regnes med anvendelsen av
hurtigvirkende spenningsregulatorer, og at vi under belast-
i Se bl. a. Riidentaerg: ItJlektr. Hochleistungsubertragung"
(1932), s. 50 og- s. 133.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
