Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Häfte 2. 15 jan. 1938 - Den litterære meldingstjeneste for teknikk og industri i Norge, av John Ansteinsson
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Teknisk Tidskrift
frem stoff av interesse fra de mest skjulte kilder. Det
mangler dog forutsetninger for kritisk vurdering av
stoffet, slik at resultatet lett blir omfattende lister over
usiktet materiale, så verdien kanskje blir mindre enn
ønskelig for spørgeren. Den omstendighet at månge
kommer tilbake gang efter gang, år efter år, tillåter
mig allikevel å tro at helt nytteløs er tross alt ikke
den tjeneste som ydes. Den omstendighet at de
tekniske organisasjoner videresender til oss forespørsler
fra sine medlemmer skulle også tyde på att arbeidet
ikke er forgjeves.
Arbeidet med litteraturoplysningene hviler i første
rekke på bibliotekets meget detaljerte katalogsystem
og den inngående klassifikasjon. Hovedhjelpemidlet
er den alfabetiske sakkatalog, som går nokså sterkt
i detalj med å trekke frem særavsnitt av
samlingsverker, serieskrifter og lignende publikas jon er, som
ofte blir utelatt såvel i de nasjonale bokfortegnelser
som i de ulike tidsskriftregister og referatorganer.
Men bibliotekets håndboklitteratur av alle slag blir
også sterkt utnyttet.
Til supplering av bibliotekets eget katalogapparat
har man et fyldig materiale av de beste
tidsskrift-registre og referatorganer og annen periodisk
fagbibliografi. En hel del av dette materiale må
imidlertid videre bearbeides i biblioteket for å kunne
nyttes i det planmessige granskningsarbeide, slik som
bibliotekar Holst omtalte fra sitt bibliotek og som
man ser månge gode eksempler på i de lokaler vi
her befinner oss i. Også vårt bibliotek har nu meget
omfattende og sterkt benyttede kortregister
fremstillet ved å klippe ut og klebe op referater fra en
rekke slike blader.
Overraskende stor hjelp har man av de store
samlinger av småtrykk, separater og firmapublikasjoner,
som blir omhyggelig klassifisert og katalogført, så
hvert lite hefte er tilgjengelig og kan finnes på et
øieblikk. Et stort materiale, som ellers er vanskelig
å finne, kan derved mobiliseres på kort tid.
Litteraturgranskningen er ikke begrenset til
bibliotekets egne samlinger, idet det omfattende
bibliografiske apparat gjør det mulig å påvise litteratur
i andre biblioteker og å vise til dem. De ledende
tekniske biblioteker holder hverandre dessuten
underrettet om tilveksten ved utveksling av katalogkort,
så de kan etablere en slags felleskatalog over nyere
teknisk litteratur.
Man har imidlertid følt sterkt savnet av en felles
tidsskriftkatalog for alle landets faglige og
vidén-skapelige biblioteker, til erstatning for
Universitetsbibliotekets tidsskriftkatalog fra 1924, som er helt
foreidet. For et par år siden tok Norsk
Bibliotekforening initiativet til dannelsen av en representativ
komite til å gjennemføre denne opgave. Komiteen,
hvis formann er bibliotekaren i
Utenriksdepartemen-tets oplysningskontor, frk. Hedvig Schaanning, har
samlet inn materialet, som nu er under bearbeidelse
og vi håper å få katalogen trykt med det første.
Vårt bibliotek gjør i stor utstrekning bruk av det
fortrinlige arbeide bibliotekaren ved Kungl. Tekniska
Högskolan frk. Hilda Lindstedt har utført i sin
katalog over teknisk videnskapelige periodica i
Stockholms og Uppsalas biblioteker. Jeg vil ikke undlate
på dette sted og ved denne anledning å uttrykke
særlig Norges Tekniske Høiskoles takk for den
beredvillighet disse biblioteker har vist til å stille sine
samlinger til rådighet ved utlån eller fotokopier for
Høiskolens forskere. Vi håper bare å få anledning
til å yde gjengjeld i langt større utstrekning enn nu
sk jer.
Vårt bibliotek er ikke organisert for denne spesielle
virksomhet, men vi har villet stille samlingene og
arbeidskreftene i næringslivets og industriens
tjeneste så langt evnene rekker. Hvorvidt det lykkes
å gjøre nytte må brukerne selv bedømme. Men på
grunnlag av de erfaringer vi har gjort gjennem
mange års tjeneste vil jeg gjerne føre frem noen
ønsker for dette arbeide.
Utgiften« til å holde det bibliografiske apparat à
jour og i orden er ganske betydelige, og det står
ikke til å nekte at man må trekke på en enorm
død-vekt i form av stof’f som det aldrig noensinde kan
bli tale om vil bli brukt. Det gjelder en stor del
av det stoff som tas op i de store utenlandske
referat-blader. På den annen side savner man i disse
refe-ratblader og almene register en hel del av det stoff
som interesserer vår egen industri og det tekniske liv
i vårt land, likesom den nordiske fagpresses innhoid
bare i liten utstrekning blir tatt op i denne
bibliografiske efterretningstjeneste.
De tiltak som er gjort på hjemlig grunn for å
supplere de store internasjonale referatorganer og
fellesregister for å tilpasse dem bedre til våre egne
forhold og behov burde støttes og utbygges videre,
særlig med sikte på å få vår hjemlige tekniske
litteratur bedre innarbeidet og utnyttet i
efterretningstjenesten. Det er et arbeide som krever teknisk
kyndige fagfolk, som forstår å gjøre det riktige
ut-valg av det rette stoff innen hvert fagområde.
Men det arbeide som hittil er utført på området
svikter på flere punkter. Det skyldes i første rekke
at de tekniske fagfolk gjennemgående forsømmer den
bibliografiske side og er helt ukyndige i det
bibliografiske formsprog som er nødvendig for en
økonomisk og grei samordning av stoffet. En annen mangel
er at arbeidet er spredt og planløst, hvilket fører til
spill av krefter og adskillig "tomgang".
En nasjonal og gjerne fellesnordisk samordning av
arbeidet er ønskelig og sikkert også gjennemførbar,
til felles gavn og uten at noen særinteresser behøver
å bli skadelidende. Jeg vil tro at det nystiftede
Tekniska Litteratursällskapet har opmerksomheten
henvendt på dette spørsmål i første rekke.
En annen sak som er mottagelig for adskillige
reformer er tidsskriftenes registreringsprincipper.
Inn-holdsfortegnelser og sakregister til de fleste
fagtidsskrifter er mildest talt mangelfulle. Å få
gjennem-ført klare, greie og lettfattelige regler for
sakregistreringen burde nettop være en opgave for det nye
selskap. Og det er å ønske at de mange
fagtidsskrifter vil öfre mer arbeide og omtanke på denne
sak, slik at det stoff de finner verdig til trykning,
også lett må kunne utnyttes ved senere
granskningsarbeide ved en fornuftig og veiledende registrering
av innholdet.
Vi har allerede hatt anledning til å konstatere at
selskap et vil ta sig av den tekniske terminologi. Jeg
kan av lang og kostbar erfaring understreke hvor
viktig denne sak er, også for det litterære
granskningsarbeide, bortsett fra den enorme betydning den
har som middel i samkvemmet mellem fagfolk i al-
20
15 jan. 1938
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
