- Project Runeberg -  Teknisk Tidskrift / 1943. Mekanik /
32

(1871-1962)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Teknisk. Tidskrift

Tabell 3. Återstående olja i svarvspån vid
centrifugering i separatorkula vid olika varvtal.

Kulans max. innerdiameter 160 mm, körtid 15 min,
temperatur ca 20°C, spån: mässing.

Försök Varvtal r/m Återstående olja %
1 2 420 2,47
1 890 2,70
1 170 3,24
2 2 420 2,89
1 890 2,94
1 170 3,76
3 2 420 2,71
1 890 2,86
1 170 3,60

peratur med inblåsning av varmluft. Generalprov
av spånen har därefter analyserats med avseende
på olja.

Som framgår av tabell 2 och fig. 2 kan man
vid varmluftsmetoden utvinna ungefär hälften av
den olja, som skulle ha stannat i spånen om man
centrifugerat vid rumstemperatur.

Antingen man kör i värme eller vid
rumstemperatur är det emellertid nödvändigt att
centri-fugen drives med stor hastighet. Detta belyses av
följande laboratorieförsök.

Nye eksempler på vedfyring i Norge

W1LH. FI HIN G, OSLO

Den övergång til vedfyring som har gått for sig
i Norge som fölge av krigen har stort sett fnlgt de
kjente ortodokse spor med forfyring i halvgasovn.
eller sjaktovn. Dette er imidlertid ganske kostbare
ombygninger som tar adskillig plass såvel framöver
som i dybden; særlig det siste kan i månge tilfelle
være lite önskelig. Med tanke på at denslags ved-

Fig. 1. 170 m2 Babcockkjel méd vedfyr bygget ovenpå en
skruestoker. Muret fyrgulv med längsgående gröper for
aske.

M 32

Försöksanordningen utgjordes av en De Laval
separatorkula typ 300 med max. innerdiameter
160 mm, i vilken inlagts en tjock filt intill
kulväggen. Kulan fylldes med 1 kg oljehaltig spån
och kördes därefter upp till viss hastighet. Oljan
slungades härvid av spånen och sögs upp av
filten. Sedan kulan stannats, uttogs generalprov
av spånen för oljeanalys. Tabell 3 visar
sambandet mellan kulans varvtal och kvarvarande
oljemängd i spånen.

Försöket visar som väntat att ju större kulans
hastighet är, desto bättre oljeutbyte erhålles. Det
framgår emellertid av tabellen att en ökning av
varvtalet över ca 2 000 r/m endast medför en
obetydlig förbättring av oljeutbytet. Det bör i detta
sammanhang nämnas, att en hastighet av 1 870
r/m vid separatorkulan enligt ovan ger samma
centrifugalkraft som 1 000 r/m vid
spåncentri-fugen enligt ovan. I båda fallen avses
centrifugalkraften i spåncentrifugens resp. separatorkulans
yttersta parti.

Det bör även påpekas att en spåncentrifug ej
bör packas full, då oljeavrinningen i de centrala
delarna givetvis är jämförelsevis dålig.

En anläggning enligt fig. 1 med data enligt
tabell 2 har under ett år använts vid AB
Separator, Stockholm, med gott resultat.

DK 662.63 : 662.93

fyring tross alt må forutsettes å være en provisorisk
företeelse er der behov for en lösning som tillåter en
effektiv fyring uten alt for drastiske forholdsregler.
Særlig ved mindre anlegg hvor
ombygningsomkost-ningene spiller relativt stor rolle, er dette hensyn
do-minerende. Enkelte av disse lösninger skal i korthet
beskrives i det fölgende.

Det er den såkalte "nedre forbrenning" som har
vært ledetråd for konstruksjonen av de månge typer
centralvarmekjeler som har sett dagens lys, særlig
i Sverige, og dette prinsipp er vel nærmest det eneste
brukbare man kjenner når man er henvist til
periodisk påfyring med länge mellemrum. Det samme
hensyn gjelder imidlertid i en viss utstrekning også i
mindre industrielie kjelanlegg.

I fig. 1 har vi en gammel 170 nr Babcock-kjel som
var den förste ombygning som blev gjort efter disse
linjer. Kjelen hadde en undermatningsstoker med
skrue, og ovenpå denne blev der först lagt et ildfast
gulv. Der er ingen rist, men gulvet har en rekke
längsgående 1/2-stens dype gröper for å gi plass for
aske. Ildstedet er 1,1 ni bredt og 1 m fra underkant
ileggsdör til ildstedsgulv. Selv ved dette lille
ild-sted kunde der fyres op henimot 3/4 favn/h 60 cm
ved. Der var imidlertid meget god trekk
(rökgass-vifte).

20 mars 1943

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Oct 18 15:42:35 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tektid/1943m/0034.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free