Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - H. 47. 23 november 1946 - Bør vi utvide våre byer eller bygge dem bedre innenfor de gamle grenser? av Tryggve Thesen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
i08i)
TEKNISK TIDSKRIFT
Fig. 2. Förestått opprydding i veitcr i Trondheim; överst,
for opryddingen; derunder, efter opryddingen.
berger dem som bor i de mindreverdige boliger
i veitene, men at en også i høy grad bidrar til å
gjore husene i ytterkantene sundere og bedre, og
likefrem fremkaller en bedre utnytting av tomtene
til hovedgatene ved nybygging.
Men her må gripes an i den riktige enden.
En papirplan alene liar ingen verdi. Først må
den indre opprensning företas. Og så må
regu-leringsplanen bygges på det som er igjen. Men
opprensningen må samfundet företa. Bare et
fel-lesskap kan gjore det. Og uten økonomisk stötte
er oppgaven uloselig.
Det kan være interessant å se hva det vil koste.
I kvartalet mellem St. Olavs gate og
Torden-skjolds gate i Trondheim må der rives 20 veiteien
dömmer. Deres eiendomstakst er 381 000 kr.
For-deler vi det på storkvartalet blir det 40 kr/m2.
I kvartalet vestefor må da rives 15 hus med
eiendomstakst ca. 215 000 kr. Fordelt på
storkvartalet blir det 27 kr/m2. Og en kan r\dde bort
alle veiteiendommer i Trondheim med den svære
dødelighet for 3,2 millioner. Ikke noe
avskrekken-de tall. Og det blir ikke kommunen alene som
må bære det i det länge lop. Selvsagt må
eien-domsbesitterne längs storkvartalenes rand være
med når de skal nybygge sine hus.
Det er sannsynlig at det kreves tilføyelser i lover
og vedtekter for å gjennemføre dette. Sel v om
bygningsloven tåler om ’kvartalenes indre
byggelinje, så er det uklart om den levner adgang til
tvangserhvervelse for deres regulering og det
ekonomiske oppgjør i denne förbindelse.
Videre bør en stelle det slik at den erstatning
som utbetales til den slags formål kommer ny
byggevirksomhet tilgode. For en må ikke være
blind for den vanskelighet som ligger i at der må
skaffes nye hus for dem som ved opprensningen
må settes på porten. En betingelse for sanering
er likefrem at der finnes nokk
erstatningsleilig-heter for disse.
Som eksempel på indre sanering som er utført
andre steder, nevner jeg kvartalet Cepheus i
Stockholm. Den er gjennemført av et selskap med
støtte av byen i form av et lån på 500 000 kr.
Og jeg nevner i denne förbindelse
saneringsarbei-dene i Köbenhavn, hvor der i tiåret 1928—1937
ble revet 2 873 leiligheter.
Månge har før meg nevnt tvungen nedskrivning
av hus som et av de fremste midler i saneringens
tjeneste. Og en lov om det må komme i alle land.
Det er bare det som mangler at ingen ennå har
gjort noe alvorlig for fremme den.
Når jeg her har gått inn for saneringen så sterkt
som jeg har gjort, er det først og fremst for å
peke på en stor sosial oppgave, hvis løsning vil
fore til et bedre og lykkeligere samfund. Men det
er også i relasjon til det jeg begyndte med for å
fremheve at der er viktigere å bruke midler til
den som et ledd i byens konsolidering, og øke
de verdier vi har innenfor bygrensen, enn å bruke
borgernes penger til den tvilsomme spekulasjon
som en ytre byutvidelse oftest vil være. En indre
byutvidelse faktisk, økonomisk og symbolsk skal
være målet.
Jeg har som titel for mitt foredrag oppstillet
sporsmålet: "Bør vi utvide våre byer eller bygge
dem bedre innenfor de gamle grenser?" Noen vil
stråks svare: "Vi skal gjøre begge dele."
Men hånden på hjertet: Makter vi begge dele?
Gjør vi og vil vi det siste? Sel v de største og
ster-keste av Nordens byer makter det neppe, eller de
gjør det ihvertfall ikke slik at vi kan tale om
saneringen som deres største sosiale mål. Og vi,
de middelstore og mindre byer slett ikke.
Men vi har alle slumbebyggelse innenfor vare
grenser. Og alle vil vi fortsette å ha det i
men-neskealdre hvis det ikke for älvor går opp for oss
at lykken ikke kan skapes helt og fullt i de hjem
som skal bygges opp i et dårlig hus i et solløst
strøk.
Lykken — det ordet forekommer ikke i
ingeniø-renes terminologi, og det er bare sjelden i våre
tanker som mål for vårt virke.
Men hvem vilde få et skjønnere ettermæle enn
dette:
"Han var med å bygge opp et lykkelig samfund."
Den som har fått det, han vil også ha opplevet
månge lykkestunder i sitt eget liv.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
