Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - H. 37. 13 oktober 1951 - En sivilisasjon som har knyttet sin skjebne til teknikken, av Edgar B Schieldrop
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
IS oktober 1951
821
En sivilisasjon
som har knyttet sin skjebne til teknikken
Professor Edgar B Schieldrop, Oslo
Det er utvilsomt så at sivilisasjonens historie
mer og mer blir preget og formet av teknikkens
utvikling. Dette flytter tyngdepunktet över mot
det materialistiske. Men nettopp derför er del
uhyre interessant at i studiet av selve teknikkens
historie der trer etter möderne synspunkt
skildringen av den materielle maskinapparatur mer
og mer i bakgrunnen og oppmerksomheten rettes
mot det idéhistoriske. Det stofflige-fysikaliske gir
bare det ytre fremtoningspreg i strukturen. Det
bærende og dypere sett förklar ende er å søke i
det menneskelige-psykologiske.
Det er bare ved å forfølge de idésporene som
denne forskning har avdekket under overflaten,
at vi kan gjøre oss et håp om til en viss grad å
förstå vår egen tid, den utvikling som har ført
opp til den, og de tendenser som peker mot
frem-tiden.
Ett av de første idéhistoriske resultater er både
interessant og oppsiktsvekkende. Det hører til
den gjengse skolelærdom at den möderne
tek-nikks tidsålder ble innvarslet ved den såkalte
industrielt revolusjon, det verdenshistoriske
møte mellom kull og damp i midten av det 18.
århundre, da de første dampmaskinene med
megen sot og larm dominerer både skue- og
høre-spillet. Etter idéhistorisk synspunkt begynner den
tekniske epoken vi tilhører, meget, meget
tid-ligere. Förut for den industrielie revolusjon
ligger et långt, temmelig tydelig avgrenset
tidsavsnitt fra år 1000 til 1750 som idéhistorisk helt
desidert tilhører den möderne teknikks epoke.
Det er selve dagningens tid for denne teknikken,
hvor en først i morgenskjærets halvlys skimter
begynnelsen, og ettersom solen stiger høyere,
tydelig ser markante og karakteristiske trekk i
epokens ansikt. Dette avsnitt har med lån fra
det greske ord eos for morgenrøden fått navnet
Eo-teknisk tid.
Da klosterklokken på pave Sabinianus’ bud tok
til å ringe syv gånger i døgnet, svarende til de
syv kanoniske timer, og derved satte artifisielle,
menneskelagede hakk i tidens jevnt flytende
strøm, da begynte innen den europeiske kultur-
Föredrag vid NIM 4 i Helsingfors den 13 juni 1951.
62 : 17
krets en generelt omfattende rytmetisering og
normalisering av arbeidsdagen. Den virker udelt
romantisk slik den visualiseres for oss i Millets
underskjønne maleri "L’angelus", der mann og
kvinne på marken slipper spade og grev og bøyer
sine höder ved lydén av den fjerne klokkes klang.
Men ikke desto mindre en fundamental,
möderne-teknisk idé, som engång bräkt inn i verden
og under energisk og sympativekkende motstånd
i vårt eget kjød har påtvunget oss den
reglemen-tering og synkronisering, den
timeplan-mentalitet og taktfasthet, kort sagt den "drill" som
lang-somt men sikkert har forvandlet det lunefulle,
implusive, slenternde naturmenneske til en soldat
i en armé, et styrbart ledd i et uhyre maskineri.
Få idéer kan ha hatt mer inngripende, mer
skjebnebestemmende virkninger,
alment-kultu-relt og teknisk. Ut fra den erkjennelse at det er
et presist, synkronisert samvirke som er
teknikkens innerste vesen, er det meget dyptskuende
blitt sagt at det hverken er dampmaskinen eller
motoren, men uret som er selve nøkkelmaskinen
i vår tekniserte tid. Utviklingen av denne
nøkkel-maskin, fra vann- och sandur til
kronometer-fullkommenhet, ligger innenfor eoteknisk tid.
Avgjørende for bedømmelsen av
fremtidsutsik-tene for en sivilisasjon som har knyttet sin
skjebne til teknikken, er en rekke vesentlige
opp-legg i dette tidsavsnitt, kanskje først
avgrening-en i en krigens og en fredens teknikk. Eoteknisk
tid ser flokkene som sloss, utvikle seg til arméen
som fører krig — krigsarméen, prototypen for
den senere "industrial army". To arméer så
be-slektet i oppbygning og organisasjon at de med
letthet smelter sammen til én, slik vi har sett
det i to verdenskriger og frykter å se det i en
tredje,
Her møter vi videre et viktig, kanskje
skjebnebestemmende fenomen, det jeg har kält
"fase-forskyvningen mellom de to teknikker". Krigens
teknikk faseforskjøvet föran fredens.
Krigsarméen først med store, samlete ordres — basis for
massefabrikasjon. Krigsarméen som med det
franske Le-Blanc gevær 1785 sjenket verden den
første mekanisme med identiske, utskiftbare de-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
