Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1960, H. 41 - Spesialskip for transport av kondensert gass, av Egil Abrahamsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
for lave temperaturer og mer eller mindre
sjokkartede temperaturendringer. Dessuten vil
spenningene i materialene til dels være av
dynamisk natur. Det foreligger imidlertid opp til
30 års erfaring med oppbevaring og transport
av flytende oksygen i større mengder ved en
temperatur på —183°C, og problemene er
for-såvidt ikke nye. Stålverkene pker stadig sitt
forbruk av oksygen, og anlegg for produksjon
av 1 000—2 500 t kondensert oksygen per døgn
er i drift eller planlagt.
Også den möderne rakettindustri anvender
flytende brennstoff oppbevart ved lave
temperaturer, og dette har gitt støtet til adskillige
un-dersøkelser for å klarlegge hvilke materialer
man med fordel kan anvende under disse
ek-streme betingelser.
Det man frykter mest, er selvsagt at materialet
i beholderne skal bli sprødt ved de lave
temperaturer det her er fale om.
Sprøbruddfenome-net er naturligvis velkjent i
skipsingeniørkret-ser etter de månge sprøbrudd de krigsbygde
handelsskip kunne fremvise selv under
moderate temperaturforhold. Ved de lave
temperaturer og termiske sjokk som tanker for
kondensert gass og i visse tilfelle skroget rundt
tankene kan tenkes utsatt for, vil det være av
avgjørende betydning at materialvalget blir
riktig-
Til tross for en meget betydelig
forsknings-innsats kan man ikke si at sprøbruddproblemet
som sådant er løst. Dette betyr imidlertid ikke
at det er umulig å velge materialtyper og
kon-struksjonsutførelser som vil hindre at
sprøbrudd oppstår. Erfaring viser tvertimot at f.eks.
stål som tilfredsstiller bestemte prøver og som
bygges inn konstruktivt riktig, kan beregnes
for omtrent de samme arbeidsspenninger ved
lave temperaturer som de vi anvender i
ordi-nært kullstoffstål ved romtemperatur.
Månge metaller og metall-legeringer viser
hel-digvis ikke noen övergång fra duktilt til sprødt
brudd selv ved de laveste temperaturer. Til
dis-se metaller hører først og fremst de metaller
som krystalliserer i et flatesentrert kubisk
git-tersystem. Til disse hører foruten gull, sølv og
platina også de billigere metaller som nikkel,
kobber, aluminium og bly samt en del
legering-er hvor disse metaller inngår som
hovedkompo-nenter. Til slike legeringer hører også
austenit-tiske, rustfrie stål.
Materialer på Fe-basis
Det ligger naturligvis nær å undersøke hvor
meget man kan forbedre vanlig
konstruksjons-stål i retning av å tåle lave temperaturer uten
at det blir sprødt ved tilsetning av egnede
le-geringsemner og ved bedring av
fremstillings-prosesser og varmebehandling. Hele tiden må
man ha for øye at et materiale for å være
brukbart til bvgging av de store tanker det er fale
om, ikke bare må holde seg duktilt ned til de
laveste temperaturer det kan tenkes utsatt for.
Det må også være godt sveisbart og kreve minst
mulig etterbehandling når det er innbygget i
tankene. Med de dimensjoner slike tanker får,
vil det i månge tilfelle være vanskelig å
förlänge f.eks. full spenningsglødning etter
sam-mensveising.
Stålverkene har i de senere år lagt ned et stort
arbeid for å bedre sine stålkvaliteter, og det
kan idag fås stål uten større mengder av dyre
legeringsemner, som ved hjelp av avansert
stål-verkspraksis viser seg å stå godt ned til meget
lave temperaturer. Sikrere resultater kan man
oppnå med tilsats av visse legeringsemner,
f.eks. nikkel (Ni). Instruktive er de
undersøkel-ser1 som Mounce, Crossett og Armstrong (1959)
beretter om. De tilsatte Ni i forskjellige
mengder til stål og studerte endringene i
fasthetsegenskaper ved forskjellige lave temperaturer.
Slagseigheten for de forskjellige nikkel-stål ble
prøvet med Charpy nøkkelhullskår, fig. 1. De
prøvede stål inneholdt 0,10 % C, unntatt stålene
med 0 % Ni og 2 % Ni som hadde et C-innhold
på henholdsvis 0,20 % og 0,15 %. Alle stål ble
prøvet i normalisert tilstand.
Endringene i de statiske fasthetsegenskaper
med temperaturen ble prøvet med et normali-
Fasthet
Prøvetemperatur
Fig. 2. Fasthetsegenskaper for et normalisert stål
med 9 % Ni, i avhengighet av temperaturen".
Skårstoqseiqhet
kgm/cm2
18
Fig. 1. Slagseighetsverdier for forskjellige Ni-stål
avhengig av prøvetemperaturen37. Prøvene er utført
med Charpy nøkkelhull-skår.
0 °C
Prøvetemperatur
TEKNISK TIDSKRIFT 1960 H. 40 J]]]
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
