Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1960, H. 41 - Spesialskip for transport av kondensert gass, av Egil Abrahamsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ningene i og for seg ikke er så høye. Er den
indre energi stor som følge av et stort
innven-dig overtrykk i en tank for eksempel, vil
selv-sagt slike sprø brudd være katastrofale.
Om materialet er sprødt, kan sprø brudd
star-te fra relativt ubetydelige defekter som følge
av sjoklcbelastninger, termiske sjokk o. 1.
Er materialet plastisk, vil spenninger rundt
defekter eller begynnende sprekker, reduseres
på grunn av plastisk flytning rundt
sprekk-fronten, og sprekken vil ikke forplante seg eller
eventuelt forplante seg med så liten hastighet
at den vil kunne avsløres ved
rutineinspeksjoner eller som følge av at lekkasje oppdages.
Det finnes som kjent en serie forskjellige
prøvemetoder for bestemmelse av et materiales
tendens til å gi sprødt brudd. Felles for dem
alle er at man ikke uten videre kan slutte at
den omslagstemperatur prøvemetoden angir,
stemmer med den ferdige konstruksjons
omslagstemperatur. Med mer utviklede og
tidskre-vende prøvemetoder vil man sannsynligvis
kunne oppnå en sikrere vurdering av et
materiales tendens til å sprekke sprødt. Inntil
videre antas at Charpy V-skår prøver gir en
til-strekkelig god indikasjon, samtidig som prøven
er vel innarbeidet på verkene.
Som en indikasjon på kravene for
stålmate-rialer kan man anta at slagverdien etter
Charpy V-skår-prøver for materialer på Fe-basis bør
være større enn 3,5 kgm/cm2 ved den laveste
temperatur materialet kan tenkes utsatt for. Ved
begynnende fylling av tankene med kondensert
gass, vil en kraftig fordampning finne sted og
temperaturen synker til kullvannstoff-væskens
kokepunkt ved atmosfæretrykk. Dette blir da
normalt den prøvetemperaturen som skal
leg-ges til grunn, selv om tankens temperatur
mesteparten av tiden skulle være høyere. Dette vil
imidlertid være et noe sterkt krav for
materialer i rene trykktanker som vil ha meget små
Tabell Isolasjonsmaterialers egenskaper,
gjennomsnittlige forhold
Materiale Tetthet Varme- Tilnær-
lednings- met pris
tall forhold
kcal m/m2 til glass-
kg/m= °Ch vatt
Balsa tre ............ 101,0 0,041 4,4
Silica Aerogel ....... 96,2 0,019 6,7
Granulert kork ...... 101,0 0,035 ■—
Korkplater .......... 128,1 0,032 2,6
Glassvatt ............ 48,1 0,029 1,0
Magnesia asbest .... 279,0 0,021 —
Rolig luft ........... — 0,023 —
Granulert steinull .... 48,1 0,035 0,9
Steinull ............. 54,5 0,034 0,7
Steinullplater ........ 252,0 0,037 —
Ekspandert polystyren 20,8 0,025 1,8
Ekspandert P.F. resin 112,1 0,035 —
Plantedun ........... 16,0 0,030 0,7
Bomull.............. 16,0 0,031 —
Ekspanderte gummi-
blokker ............ 64,2 0,024 1,7
Cellulosefibermatter . . 20,8 0,031 —
arbeidsspenninger når temperaturen
leilighets-vis blir lav.
Er platetykkelsen større enn f.eks. 20 mm, bør
prøvetemperaturen settes lavere, si 1°C lavere
for hver 2 mm platetykkelse utöver 20 mm, av
hensyn til den sterkt treaksede
spenningstil-stand som vi må anta kan opptre i sveiser i
tykke materialer.
Som en passende verdi for prøvetemperaturen
for Charpy V-prøver kan følgende formel tjene
til rettledning:
t = to + 0,5(f<2-fo)-0,5r
hvor t er prøvetemperatur i "C, t0 den normale
transporttemperatur som ikke settes høyere
enn 0°C, ta kokepünktet ved atmosfæretrykk
(ikke større enn 0°C) og r er platetykkelsen
i mm. r regnes ikke mindre enn 20 mm. Hvis
væsken skal kunne tas ombord i underkjølt
stånd, må prøvetemperaturen fastsettes etter
dette.
Kraven forutsetter at innebygde spenninger
som skyldes kolddeformasjoner eller sveising,
fjernes ved spenningsglødning. I enkelte tilfelle
kan det være vanskelig å få til en hel
spenningsglødning av større beholdere eller
varmebehandling kan virke forringende på
material-egenskapene. For enkelte materialer vil en
partiell varmebehandling som beskrevet av Kunz
være fördelaktig, men kan ikke erstatte en full
spenningsglødning. Når spenningsglødning ikke
kan företas, bør man heller enn å redusere
ar-beidsspenningene, øke kravet til materialets
godhet, f.eks. ved at kravene til temperaturen
for skårslagprøvene settes ned 15°C.
Kompliserte konstruksjonsdetaljer med mye
sveising og størst mulig paneler bør når
materialet tåler dette, spenningsglødes slik at bare
relativt ukompliserte montasjesveiser står igjen
uglødd.
Full røntgenkontroll av alle styrkesveiser er
en nødvendig forsikring mot uhell.
Isolasjonsmaterialer og
isolasjonssystemer
Isolasjonsmidlenes hovedoppgaver er å
redusere avkokning av den flytende gass til at
rime-lig nivå og å beskytte stålskroget for de lave
væsketemperaturer. Isolasjonen kan i
prinsip-pet legges både innenpå og utenpå selve
gass-beholderen, men utvendig isolasjon byr
åpen-bart på det nåværende trinn på de største
for-deler og minst ulemper. Hvis isolasjonen er
til-strekkelig til å redusere varmetapet i
beholde-ren til et økonomisk minimum, vil også
stålskroget stort sett bli beskyttet mot skader på
grunn av lave temperaturer. Dette forutsetter
imidlertid at også opplagringsarrangementene
har isolerende mellomledd, eller f.eks. at
isolasjonen i seg selv har tilstrekkelig fasthet til å
ta opp tankenes vekt og akselerasjonskrefter
når gassene skal transporteres ved tilstrekkelig
lave temperaturer.
Isolasjonen må for lave arbeidstemperaturer
bygges opp slik at den danner en tett beholder
TEKNIS*. TIDSKRIFT 19(50 H. 40 1129
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
