Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1960, H. 41 - Spesialskip for transport av kondensert gass, av Egil Abrahamsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
som liindrer eventuelle lekkasjer fra
gasstanke-ne i å nå skroget. Dette må ved lave
temperaturer skje med et ytre skall. Mellom det vtre skall
og stålskroget bør det arrangeres et ekstra
iso-lerende skikt slik at sterkt lokale
temperatur-senkninger kan unngås. Isolasjonen må videre
helst ikke kunne underholde forbrenning, den
må være diffusjonstett og må beholde sine
elastiske egenskaper ved lave temperaturer.
Isolasjonen må heller ikke kunne angripes
kje-misk av lasten og må anordnes slik at
regel-messig inspeksjon av tankene kan företas på
en forsvarlig måte. Man må imidlertid gjøre
regning med i høyere grad enn for vanlige skip
å stole på inspeksjon ved hjelp av
ultralyd-apparater etc.
Bare få av de nevnte isolasjonsmidler kan sies
å oppfylle kravene nevnt ovenfor", tabell 4. For
isolering av tankene i prøveskipet "Methane
Pioneer" har man benyttet balsatre. Bedre
iso-lasjonssystemer synes nå å være under
utvik-ling.
Det finnes idag en serie isolasjonsstoffer
bygget opp på kunststoffbasis f.eks. med
poly-urethan, polystyrene, polyvinylchlorid,
urea-formaldehyd osv. som hovedkomponent.
Kunst-stoffene har imidlertid vist tendens til å
rekry-stallisere og ødelegges etter en tids bruk ved
svært lave temperaturer.
Materialer som f.eks. polyuretlian o.l. ser
imidlertid ut til å kunne bibringes ønskede
egenskaper.
Jo tynnere isolasjonslaget er, desto større blir
varmetransporten til den flvtende gass i
behol-deren, og desto større blir fordampningen av
gass eller den kjølekapasitet som skal til for å
hindre fordampningen. Da tankenes overflate
vokser med lengdedimensjonen i annen potens
mens tankvolumet vokser med lengden i tredje
potens, vil det isolasjonsmessig være en fordel
å operere med store tankvolum (fig. 6). Ved
økende beholderdimensjoner tiltar imidlertid
også vanskelighetene i förbindelse med
tempe-raturdeformasjoner og opplagring eller
inn-bygging i skipet i sterk grad. Av fig. 6 fremgår
også at man må øke isolasjonslagets tykkelse og
tankvolum sterkt for å holde fordampningen
under si 0,2—0,4 % per døgn med de
varme-ledningstall som er angitt.
Tverrskipsskott beliggende mellom to kalde
tanker vil anta omtrent tankenes temperatur
selv om skottet er isolert på begge sider.
Tverr-skott må derför utformes som kofferdammer
slik at luft eller nøytral gass med høyere
temperatur kan sirkulere mellom tankene og holde
skottene på en rimelig temperatur. Hvis
temperaturen på skottene ikke kan höides høy nok
ved luftens naturlige sirkulasjon i et lukket
system, kan en oppvarming av luften i et lukket
system komme på tale eller annen
varmetilfør-sel må ordnes. Et åpent ventilasjonssystem
kommer neppe på tale av hensyn til den
meng-de fuktighet som da vil kondenseres på de
kol-de flater.
Området rundt tankene bør derför være
luft-tette.
Fig. 6. Prosentvis fordampning av methan ved
■— 160°C i beholdere utformet som kuber
henholds-vis som sfaeriske beholdere, i avhengighet av
isolasjonslagets tykkelse t(m) for bestemte
varmeled-ningstall l (kcal/mh°C).
Da tverrskottene og andre innvendige deler i
skroget som ligger inntil isolasjonen til enhver
tid må regnes å ha en del lavere temperatur
enn det utvendige skrog, vil store og farlige
temperaturspenninger kunne förekomme hvis
den konstruktive utforming ikke i tilstrekkelig
omfatning tar hensyn til
temperaturdeforma-sjoner.
Dette spørsmål kan løses ved bruk av
hensikts-messig korrugerte skott uten store og
avstiven-de bærere på tvers av korrugasjonene. Videre
er det mulig å utforme visse deler av de
innvendige platefelter som en slags
ekspansjons-elementer.
I fall disse innvendige deler ved et uhell
utset-tes for så lave temperaturer at sprekker skulle
oppstå på grunn av de termiske spenninger,
må man sørge for at disse sprekker ikke får
adgang til å forplante seg ut i selve
skipsskro-get ved at liensiktsmessige sprekkstoppere
an-bringes. Sprekkstopperne kan være f.eks. et
seigere materiale i overgangsområdet mellom
skroget og f.eks. tverrskott eller langskipsskott
som kan tenkes utsatt for meget lave
temperaturer. Man kan også tenke seg sprekkstoppere
utført som klinkede randforbindelser mellom
de innvendige platefelt og den ytre
skallkons-truksjon i skroget. Litt store flenser på
forbin-delsesvinklene vil samtidig kunne introdusere
muligheter for en viss kontraksjon av
tverrskott eller andre platefelt ved at tåen på
for-bindelsesvinklene løfter seg under
påkjen-ningene.
TEKNISK TIDSKRIFT 1960 H. 40 J]]]
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
