- Project Runeberg -  Tidskrift för hemmet, tillegnad den svenska Qvinnan/Nordens qvinnor / Tionde årgången. 1868 /
121

(1859-1885)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

121

Tale löd ud mod ham, og det lammede hans Vilje. Saa
stil-lede han sig op ved Husvæggen og saa over mod Lysskjæret,
Æom faldt ud paa Vejen.

Da kom en liden Skikkelse smygende längs med
Borg-stuvBggen, og hen til ham. Det var Gjenten fra Baadfarten.
Hun stod Jidt stille og saa hen til ham, saa hostede hun en
Gang — endelig tog hun Mod til sig og gik nærmere.

»Du staar her,» begyndte hun, saa fint og blidt, som hun
fornaaede.

»Ja,» brummede han.

»Jeg hedder Gullau,» lagde hun hurtigt til, som en
nærmere Förklaring.

Dertil blev der ätter svaret med et Brum.

»Det er mig, som du tog... paa Baaden hin Dagen,»
stanmede hun med stor Hjertebanken; thi hun havde nær
sagt: »tog paa Armen og bar iland fra Baaden» — men hun
grel sig i det med en Fart.

Gutten saa ned paa hende, ligesom en Hög paa en
Markmus.

»Jeg skulde nu si’ dig saa mangfoldig Tak ifra Far-

O O O O

■broien min,» tog huu Ordet igjen, skjünt hun var forskremt.

»Aa,» hostede han, og drev Rögen ud fra Piben.

»Han havde kjendt Far din han ... ban var nok ligesom
«n Konge, han.»

»Han var nok det,» sa’ Gutten og spyttede fremfor sig.

»Og han sa’ at du var saa lig ham saa det var svært.»

»Jasaa,» smilede Gutten og saa lidt nærmere paa hende.

»Den Gjenten var ikke gal!» tænkte han, »sletikke gal!»

»Ilan hugsede ogsaa dig, da du var Gut.»

»Nei, gjorde han det?»

»Ja... Og han sa1 det, at du tog Luven ifra
allesam-mer.»

»Det gjör jeg endnu, naar jeg vil være over det!» Og
han reiste paa sig.

»Ja det er saavist,» for det glad ud af hende.

»Jeg rækker ligesaa långt som nogen anden jeg — og
kaD hænde et Stykke til.»

»Aaja! ja det gjör du!...»

»Jeg er ikke trængt om at tjene, jeg, skjönner du?»

»Aa, nei da!»

»Jeg har lige saameget Vid, som dem.»

9

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Oct 18 16:19:19 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tfh/1868/0127.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free