- Project Runeberg -  Unorsk og norsk, eller Fremmedords avløsning /
369

(1881) [MARC] Author: Knud Knudsen - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - K - Kachot ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Kachot — Kali. 369
adjøt, hul’, fangeh.-h. Mold.), merke
stue (Molb., Chr. Winther, H. D.).
Efter gl. n. myrkvastofa, Fcrngfel.
Morkeståve i * ær et tttørlt Hus", Jfr.
Arrest, ©arcer.
adaver (til at ftnderlemme), lik, (d«d)
krop, dau(d)-skrot (Lm.); (bøb Krop af
Dyr), ræ, n.. ræsle, f., å(t)sel; (M.ste
med ilde Udseende), dødning el. ådsel
(H. P
. S.), *åte?; (Lokkemad for Rov
dyr), åt, n. (åtol, n.), åte, f., ete, k. (é)
(etor, u), æ(t)sel, e, n.
’abcott, gave, liten vænne- el. æresgave;
minne-, vænne-, vænskaps- el. hæders
gave. H. P
. S.
’obcttcc (eg. Fald), (i Talen), fal*, avmålt
tone-fal ; avrundet sætnings-kæde ; vel
klang (i talen); klang-fal’, slutnings-f.
H. P
. S. Jfr. Takt.
obet, hærmanna-emne, n. (Lm.), hær-lær
lin^ (o: Krigsfloledisippel). H. P
. S.
har unggut; men dette vilde bli tvitydigt,
da det ellers brukes om en nærstående
klasse av hærmæn, ni. Rekrut.
fadre (i en Hoer), ramme, hær-r. (d. Fædrel.),
li2er-»3tamnie», nserkZerne? H. P
. S.
har stam-manskap, stam-folk. Men
stamme er jo tysk.
kadrille, avdeling, Bam-klvn^e (H. P
. S.);
(i 3)onb§), række, par-r., fir-r. el. (iblant)
tir.62N3. H. P
. S.
tøbttf, utsleten, falle-færdig, av-fældig. Jfr.
Brpstfcrldig.
kadncens, herold-stav ; merkur-s. ; (»slange«
stav el. orme-s.?).
kafH, kafFe-hus ; kaffe-stue (jfr. læse-, billard-,
vin-Btue). H. P
. S.
tøffe ttteb SSrcenbeDttt i, knært, m.
lag (n. s. Kaak), stolpe, m., påle/m., stav.
tåge, kake, f.; (Bakkelse, Kager), gjæst-vo’n,
f.; (Klump, liben), kjuke, f., især som i
*sm»r-k. om halvku(g)le-formig kake. K.,
tynd, som steges paa en lernstive (hælle),
*hælle-kake. K. gjere, kake, ar. »Bake
og kake*. Kake seg, kakast, o : mcenge
fig, bolbe sammen. Om Deig",
Eagle (n. s. kakeln), tjote (-taut), kåkle(o).
Jfr. Snadre, Svadse. ( Dm Fugle, isoer
©øfugle"), kade, ar. Om fugler siges
ellers låte (-le’t). Om sjøfugler, især
måker: kli(e), ar. vv. kli, m., Fugle
strig. Om duer, årfugl siges kurre(ar),
om ryper karre, ar; (iscrr VM Skjceren),
Bkrate(ar), 3kvatre(ar) (skvate, 3kvake),
*3kr2ekje, *sklikke. vv. Bkvatr, n.,
skvatring, f.
’aglen, kad, n.
agpidfke, -ftryge, hudflætte,*pejse,*dængje,
*hy(d)e ved Kagen, o: pælen, *pålen
(hær — gapestokken?).
’al)j)t, væng, m., skips-stue. 11. P
. S.
St. fornd, lugar, m. (å). 33aab med K.,
væng-båt, m., hus-båt. H. Sch.
Kahytdreng, skips-dreng, -gut.
Kahytvindue, væng-glas, n. Jfr. Vindue.
Kai (n. s. Kaie; jfr. fr. quai), sten-brygge,
-dæmning; *stejn-sæt’ *bolværk (ved eIT
el. havn); strandgate (langs en »kai«).
Kaiage. brygge-lej(g)e, -avgift.
Klljolere, IcZeie el. smigre for. Jfr. Logre.
Kofcffi (Æadjelfi), sykelighet, ne6drut helse.
Jfr. Skranten, =teføge, StrMel.
Kakkelovn, (n. s. Kachel, Lertpi), omn, m.
Kakofoni, mis-lyd, -klang.
Kalamitet, ned, trængsel, elendighet, vånde
(*vande, n». ær bare — Vanstelighed).
Jfr. ©ienbigfieb, Jammer.
Kalas, se Kollats.
Kalcinere, »forkalke«, kalk-brænne?
Kald, kal’; (præste-)kal. Mk. En, som
har afgjort K. til noget, *hejlhuga (man),
fulMiuga.
Kaldarinm, varmbade-hus, varmbad-rum
el. bare vanndy? Jfr. Bad.
Kalde (tilraabe), *kalle, ar (in, fram);
(ncrvne), kalle, ar; (lokke), kalle (k. åt
seg). I* om dyr; om m.sker: *rope;
(übnæfene), kalle (til præst). Mk. dog
kalle fere(y) retten, *k. til vitnes. Kalle
ær i * også =s udstjcelde; *hæ’ og kalle,
*3k^Zelle og k. Det lan man lalde
fenge, da’ va’ då namn te’ pengar.
Kalde op, *kal!e op-atter. "°^i! å kalle,
o: nogenledes. »llan er skuldfri, til å
kalle*.
Kaldelfe, kal’, n.
Kaldsseddel (til Forligskommiss.), stæmne
sætel, e, m.
Kalebasse, flaske-græskar.
Kaleche-(vogn), halv-vogn (Meyer), o : hal(v)
tak-vogn. Kaleche (-sche) uten tillNF av
•vogn* kunde hete hal(v)tække. Molb.
har halvskur. Hal(v)tække ær i* et
skur, som bare har den ene side av et
82ea^van1i^t tak over sig. Mk. *hus-vogn,
o: tutlet Vogn. Se Karret.
Kalefaktor, fyr-b«ter.
Kaleldofiop (Kal-eido-fiop), fager-skue,
-syn? (eg. -kikkert); billed-kikkert.
H. P
. S.
Kalemb(o)nr(g), »borger« (d.), kæller-man,
ord-spil el. -lek, billed-gåte. H. D.
Kalender, jfr. primstav; almanak, ve’r-bok,
f., dag-tal (O. V.), tidviser. Meyer. Jfr.
Register.
Salefdje, se Kaleche.
Kalfatre (^artøi; fr. calfater, ital. cala
såtare, Meyer), tseppe (-te) (e), drive (o:
stoppe med *6rev). Mk. og tette(ee), ar,
dette(y) og *digte, som er ben nedertydste
Form" for tette; ende-vende.
Kali, lut-salt.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 23:40:01 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/unorsk/0411.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free