- Project Runeberg -  Unorsk og norsk, eller Fremmedords avløsning /
901

(1881) [MARC] Author: Knud Knudsen - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - U - Udviske ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Udviske — Uforbeholden 901
IZe^ (I^ni.), tanke-fsrin^. K. E. Jfr.
mål-føring (o : Stil). Udv. (Karakterens),
ut-arbejdelse. H. L. U., ligelig el.
samtidig, sam-våkster(o), m.; (ulige,
ujoevn), mis-gjær(d), f., f. e. kornets.
Udvifie (udsiette, langsomt), æve(ar). Bare
i *ut-ævad, o : afflibt med Tiden, f. E.
om Spor el. Mcrrker" og i *ævast (ut),
o : udvistes, fordunkles. U—t, ut-tuika6.
Jfr. Udstryge.
Üb&tft, ut-hutad (ut-hutra’). Av hute, 0:
huie; true, *hutre, bortvise.
Udvortes, utværtes («utverdes», utvårtes),
utta-på. Sy. utvertes. Jfr. gl. n. titan
verdr.
Ndvoelge, *væljeut. Udvalgt, *vald, *ut
vald; *ut-blad’ (av *blæ, uds^ge). Jfr.
Udftgt.
Udvcelgelse, va’l, n., *ut-val, væljing, f.
Udvcrxt, runb, paa Stammen «f et Troe,
rir-kule, f., knute, f. U. omkring en
Rift paa et Trce, jfr. Trcr og glammet
Ved.
Udyd, u-dygd, f.
Udydig, *u-dygdig.
Wbijgttg, *ugild; (til Gang el. Foerdsel),
*van-fer, *ufer. Jfr. Übuelig.
Udyr, udyr, n., ukjo, n. Fuld af u.,
*trollot. Forfulgt af U., trol’-ælt(e).
Udyrket, *vii’.
Udcektet, u-avgjort, u-»det2lt«. J. L. ti,
Kredit - Blanko-K.
Udosfle, *d)o6e seg ut. Jfr. Udfordre.
Ud-L!, ut-»j, f. Ut-®j-folk, o: Foll fra
UdFerne.
Ud»>bt (Barn), *dej6«n, o; hedensk.
Udpdelig, *u-d»jeleg.
Udgdelighed, u-d©jeskap, m. («?«, tnaa{lt
rettere udejenskap»),
Übjßfe (Blod), hælle ut (1.M.), renne ut
(Lm.) ; (give af el. fra sig, ifcer Sladder,
Skjcrldsord), late or seg. llb)3fe sit
Hjerte, jfr. *åpne, *late op. Se ogUb=
gyde. Udsft (udtpmt), ut-hæl’t, utslægen
(e); (veg.), jfr. *oplaten, *ophavd.
Üb)»»e (t. ausuben), (Kunst, Haaxdvcrrl),
*6rive på; (gode el. onde Handl.), gere,
*gjære. Udpvende (Magt), jfr. sy. verk
stallande.
Ueffen, *odde. »Jam(n)t el. odde?«. Gl.
n. odåi. Sv. udda. D. * odde.
Uefterrettelig, zZetez-lauZ, ikkje (el. U-)
sætande (som inkje *sæter nåkot, o :
ikke er paalidelig; jfr. sæt, n., Efter
rettelighed), usæteleg, u-agtande, u-på
liteliL- u. Perfon, U’sNte, f.
Uegentlig (uneigentlitø) (Bemcrrkelse), over
ført, billedlig; ikke efter ordene; u»dok>
3taveliF?
Uendelig, *en6e-lau3, sevorscyzleZ (-vorle^,
-vorskleg). jfr. Tid. I det Uendelige,
*i ei og æven.
Uendelighed, *endeløjse.
lleNig, *usamd, *usams, [*uforlikt. Mk.
u-*samhældig, u-*samstelt, u-*samråd’,
u-*samstændig.
Uenighed, strid, m., tvist, m., tvi-smi(de),
n. (jfr. Tvist); u-gynster, n. ; u-sam, n.,
u-samna’, m. (usamda), usæmje, f. (e),
sunder-tykke, n. (Lin.); (Meningsstrid),
usamtykkje, n. Leve i u., usæmje(e)
(— usamde), u-sænijast.
Nens (Adv.), *u-ejns.
Uerfaren, *f2f2le», u^sarkaren, *darnsken
(o: u. og UNg); *k3-kunni3; *3t)sven,
styveleg ; u-klok ; ikkje *man-tamd, ikkje
*folke-van, uten folke-skik ; *hejmalen
(o: uljendt med Folkestikken udenfor
Hjemmet). N. Perfon, hejmaling, m.,
-k»<lin^, m., »sts<linF, m., >st«)t, m.,
styving, ra. Jfr. Erfaren, Enfoldig.
Uertjendtlig, u-*skj«nsam (sky-), u-skjenog
(»UBk?nuT«); utallzain. Mk. vantakke,
2: la’ voere at takke.
Uerstattelig, *bot-laus, udotle^ (men bote
leg, uten u-), *üb©ta»de.
Ufarvet, u-måla(d).
Ufattelig, uforståelig (jfr. *forstande og
wmeft almilid." *forstå). Jfr. Uforstaaelig.
Ufaaet, *ufængjen, *ufåd.
Ufeilbar (t. unfehlbar); (om Person, som
ikke kllN feile), pålitelig, uten *lnuillep,
uten *mistak, u. mis-steg, i, n., mistakløs?
Nfeilbarhed?, mistakløshet?, -lojse?
Ufin (urenlig), *u-snyrten.
Ufiid, *u-trot’(oo), m.
Nstittig (som snart blir kjed), u-trottog(oo)
(-"3).
Uforanderlig, *skiftelaus (*siiilte, n., o:
Forandr., *omskifte, n.)> u-*omskifteleg.
Jfr. Foranderlig, Urokkelig, Uryggelig,
Uforandret, übrigda (1.N1.), u-dr^t; jfr.
Urygget. Urokket.
Uforarbeidet, u-ard^6et? rå (Zemne). Ka
siges i * ogal om f. e. matvarer, som
ikke ær seaana(d), ær færdige til at tages
i bruk: "°i^ nseper, rå fisk (2: ukokt).
Nforargelig (tzensigt), ufortænkelig ? ; jfr.
u-*syndog, *syndlaus? uskadelig, uskyldig ;
mejnlaus.
Uforbederlig (som ikle kan el. vil forbe
dres), üboteleg, *übetande, bot-laus ; (som
ikke kan blive bedre), jfr. *fulKomen,
makelaus.
Uforbederlighed, jfr. rettarl^ze, f., 2:
«Ligegyldigheb for alt Ret". *ketlsjse
(persons^ ; *botløjse (tings).
Uforbedret, ut>«t’.
Uforbeholden, kpennjZertet, UkeflNin, *fl2in
talande, ærleg; dejnzvaren, *bejn-faren,
*b.-farande. Mk. og *åpen, *åpen-skår;

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 23:40:01 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/unorsk/0943.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free