Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - DIGTE. FØRSTE RING - II. En sangfuld Sommermorgen paa Skreya
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Digte. Første Ring. 103
Rødmer du, Himmel, fordi vel de favre
Vestvinde have letsindigen viftet din
Sortlok fra Barmen,
viet kun Stjernernes Blik og den Maanes
Skue, du bærer, liig hvidvinget Due paa
Ungmøens Skulder
— nu, ak, et Bytte for Skabningens frække
Blik? Er det Jomfruens Harme, som farver din
Pande med Purpur?
Natten jo unddrog dig Sløret, hun laante
dig, naar om Affnen du blusser ved Menneskets
syndfulde Dagværk.
Jeg vil ei Stella fortørne, om end jeg
kunde mit Øie ved Tindingens Roser blandt
Liljerne fryde!
Eller mon, Himmel, du rødmer ved Bølgens
Kjærlighed? Bølgen, der raser, naar Stormene
mørkne dit Aasyn,
suger din Graad, og sin skumhvide Tand i
Klipperne slaaer ; men, hvis, Himmel, du leer, da sig
pynter med Roser?
— Jeg vil og juble, naar Stella er glad, liig
Svanen paa Våndet: da Bølgen jeg ligner, som
kysser dens Vinger,
skummer om Elsklingens Billed, som skinner
dybt i min Barm. — Hvis i Stellas de deilige
Øine en Taare
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>