- Project Runeberg -  Samlede værker / Andet bind /
277

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - XIV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

alle dets nerver, at bøje munnens smil, at smægte i dets øjne.
„Ja, jeg er forandret,“ sa hun matt.

Magnhild så fra fruen til den fete militær. Fruens øjne fulgte:
„Kjænner du ikke Bang igjæn? Eller så du ham ikke?“

Han sat i et tifoldigt overdrag av fedme, som i svære puter;
han intok to tredjedele av vognen, fruen sat trykket; ti hans ene
skulder og arm dækket hennes. Han så godmodig ut og ret til-
freds. Men når man så fra hans kjøtt-tunge åsyn og krop tilbake
på fruen, så hun gjænnemåndet ut — like ut i den hånd hun nu
drog hansken av.

Bestandig følgende Magnhilds øjne strøk hun en lokk som var
krøpet frem tilbake fra Magnhilds panne, og lot hånden gli lang-
somt, lint over hennes kinn. — „De bærer sorg?“

„Det burde hele landet gjøre, mit barn.“ Litt efter og sagtere:
„Han er død.“

„Du får huske på at det har hast, hvis vi skal nå dampskibet.“

Hun så ikke op ved ægteherrens ord: hun hadde travelt med
den lokk hun nyss hadde fåt til side. Bang gav kusken tegn,
vognen begynte at gå.

„Jeg skal til Amerika,“ hvisket Magnhild, idet hun lot sig gli
ned fra vogntrinnet.

Fruen så efter henne, syntes dernæst at fatte i hele sit omfang
hvad det inneholdt, at Skarlies hustru skulde bort, langt bort —
hvilke forutsætninger det måtte ha og hvilke følger. Ti hennes
åsyn fik noget av den gamle glød, hennes legeme kraft: hun var
i et nu oppe, vændte sig helt og viftet. Med hvilken ynde!

Mannen lot ikke vognen atter holde. Han inskrænket sig til at
ta op efter henne med den ene hånd. Bevægelsen måtte være led-
saget av en formaning om at sætte sig; ti det gjorde hun straks.

Fjæren såes vifte like ved hans skulder. Mere såes ikke; hun
måtte ha latt sig gli.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:38:35 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/2/0277.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free