Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Juli—aug. N:r 6 - Odd Eidem: Ved Ronald Fangens død
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ODD EI DEM
doktor Hallem i «Duell». Alt dette forhindrer
imidlertid ikke at selv hans beste romaner blir
kunstnerisk tynget av «kommentarer». Det var
til gjengjeld liv.
Norsk kulturhistorie i mellomkrigstiden har
i det hele tatt funnet sine mest karakteristiske
uttrykk i Ronald Fangens og Sigurd Hoels
forfatterskap. Her løper to linjer ved siden
av hverandre, og i en viss forstand møtes de
9. april 1940. Ronald Fangens åndshistoriske
innsats er denne — og det skulde man nå ha
romslighet nok til å innse: han var den erneste
betydelig forfatter som brøt med den
alminde-lige litterære utvikling. Uten ham vilde
mellomkrigstiden i Norge vært fattig.
Men hadde da ikke Ronald Fangen
kunst-neriske ambisjoner? Jo naturligvis. Han som
ethvert skrivende menske. Men han måtte også
trekkes med den djevel i sitt indre som heter
«et livskall», og denne djevel kjente ikke nåde.
Den gjorde ham søvnløs, den gjorde ham besatt,
den gjorde ham blind for detaljer. Store
perspektiver interesserte ham. Intet annet. Jeg
husker ham engång han vandret fra værelse til
værelse på Dusgård mens han tordnende
for-sikret at han hadde så månge planer at han
minst trengte å bli nitti år for å få satt dem ut
i livet.
Man kan naturligvis le av sånt. Men det blir
dumhetens latter. —
Det kan neppe være alvorlig
meningsfor-skjell om at Ronald Fangens «omvendelse»
betydde en kunstnerisk svekkelse. I hvert fall
i første omgång. Hva selve den skjønnlitterære
produksjon angår, fikk han ikke så stor levetid
at han noen gang senere fikk skapt noe som
sto på høide med de heftige og intense
skue-spill «Den forjættede dag» og «Fienden» — og
med romanene «Mannen som elsket
rettferdig-heten» og «Duell». Først i «Kvernen som maler
langsomt» går det liv i skikkelsene igjen.
Den religiøse opplevelsen betydde kunstnerisk
først og fremst en spaltning i hans gamle form-
språk. Man ser det tydeligst i det kaotiske,
oxford-pregete drama som heter «Som det
kunde ha gått». Da den siste boken kom ut ifjor
sommer, den vesentlige «En lysets engel», var
han virkelig kommet så långt at han protesterte
mot at forlaget hadde satt «Roman» på
tittel-siden. — Det er jo ingen roman, sa han, kall
det samtaler, kall det essays — nei kall det
ikke noen av delene! — jeg vet ikke hva det
er. Jeg har skrevet sånn som jeg måtte.
Han glemte bare at slik kan en dikter ikke
snakke ustraffet.
Formspråket er vårt eneste litterære
med-delelsesmiddel. Er det noe iveien med tungen,
kan talen minne om virvar.
Ronald Fangen gikk imidlertid sin egen vei.
Han talte virvar etter manges mening og møtte
hånflir, han møtte kamp, det lå snikskyttere
hvor han gikk. Men han gikk. I et
landsbysam-funn er fliret det sikreste våpen, for filistrene
vet at filistrene blir skjeløyd av redsel hvis de
oppdager at de dummer seg. Ronald Fangen
tok imidlertid den risiko å dumme seg for full
musikk. Uteniom Øvenland og Sandemose var
det neppe månge andre av hans samtidige som
ikke var redd fliret. Det var imidlertid tross alt
nettopp i denne tiden, i det siste tiåret i hans
liv — at Ronald Fangen vant sin usedvanlige
posisjon over hele Norden. Hans moralske mot
var ubrytelig. Han var en av de få norske
diktere som beskjeftiget seg med tanker som
ikke bare angikk det norske samfunn. Neppe
noen annen nordisk forfatter hadde så stor
lesekrets som ham.
Hvorfor ble denne posisjonen så grunnfestet
sikker?
Det fins naturligvis et ganske tilfredsstillende
svar. Det vanlige. Han var kristen. Brødrene
har jo sitt frimurerskap?
Uten tvil. Det er like effektivt som Gestapo.
Men de fleste som lukter kristenmannsblod,
har for meget bitt seg merke i at Bibelen så
ofte sammenligner kirkens medlemmer med får.
490
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
