- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
1159-1160

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - K - Kostenansatz ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Kostenansatz—

machen; sich (dat) K. machen, sich in
K. setzen, stürzen; auf meine K-; mit
grossen K.

Kostenansatz m ansettelse, taksering av
omkostninger, takst, -anschlag m
om-kostningsoverslag. -aufwand m
bekostning, utlegg, -berechnung f beregning av
omkostninger, -ersatz m, -erstattung f
erstatning for omkostninger, for utlegg.
-ersparnis f besparelse av (i)
omkostninger. kostenfällig a forpliktet til å bære
omkostningene, -frei a fri for
omkostninger. Kostenpreis m innkjøpspris.
-punkt m omkostningsspørsmål, pris.
-rechnung f regning over omkostninger.
-Überschreitung f overskridelse av
omkostninger. -vorschuss m forskudd pd
omkostninger.

Koster m, -s; - smaker, (vin)prøver.

kostfrei a som har fri kost.
Kostgänger-(in) m, (f) kostgjenger. -geber m
kostholder. -geld n 1. kostpenger; 2. (børs)
prolongasjonsgebyr. -geschäft n (børs)
prolongasjonsforretning. -halter(in) m (f)
kostholder(ske), vert(inne) pd et spisested.
-häppchen n F, -happen m godbit,
smakebit, -haus n kosthus, pensjonat.
-kind n fosterbarn, pleiebarn.

köstlich a 1. kostelig, delikat; 2.
dyrebar, verdifull; 3. herlig, henrivende.
Köstlichkeit / 1. kostelighet, herlig smak,
noe utsøkt, fintsmakende; dyrebarhet;
2. pl Köstlichkeiten delikatesser;
dyre-barheter, kostelige ting.

Kostordnung f kostordning, diet.
-probe f smakprøve. -schule f kostskole.
-schüler(in) m, (f) kostskoleelev.
kostspielig a kostbar, dyr. Kostspieligkeit /
kostbarhet, dyrhet.

Kostüm n, -s; -e I. kostyme; 2. drakt,
damedrakt (Jackenkleid).

Kostümball m kostymeball.

kostümieren vt og vr (sich k.)
kostymere (sig).

Kostverächter(in) m, (f) kostforakter.

I Kot m, -(e)s 1. dynd, søle, smuss;
fig. etwas in den (aus dem) K. ziehen;
2. ekskrementer, skitt, lort.

II Kot n, -(e)s; -el. = Kate; 2. andel
i saltverk.

Kotabfuhr f latrinetømming,
renovasjon. -abzug m (sj.) kloakk, kotartig a
sølet; ekskrementaktig. Kotblech n
skvett-skjerm. -deckel m = -blech.

Kote f (dial.) = Kate.

Köte (nordt.) f; -n = Fesselgelenk (på
hest).

Kötel m, -s; - lortbønner (fra sau osv.).

Kotelett n, -(e)s; -e (-s), Kotelette /; -n
kotelett.

Köter m, -s; - 1. stor vakthund); 2.
kjøter (også fig.).

1157

■Kraftentfaltung

Koterie f; -n koteri, klikk.

Kotfliege f gjødselflue, møkkflue. -grübe
/ latrinegrav, kloakk.

Ko’thurn m, -s; -e koturne (se KH).

kotig a sølet, skitten, lortet.

Kotkäfer m zool. tordivel, -karren m
søppelvogn, renovasjonsvogn. -klümpchen
n smussklump, skittklump (Klunker),
-knecht m saltkoker. -lache f sølepytt,
lortpøl. -leder n skvettlær.

Kötner m, Kotsass(e) m = Kossat.

Kotze f; -n grovt ullteppe.

Kötze /; -en bærekurv, meis, kipe.

kotzen vi vulg. brekke sig, spy.

Kötzer m; -s; - garnspole.

Krabbe /; -n 1. zool. krabbe; reke;
2. unge, rolling.

Krabbelei /; -en kravling, kryping.

krabbeln I vi 1. (haben) kravle, sprelle;
2. (sein) og vr (sich k.) kravle, krype,
kreke (sig fremover); III. vi, vt og upers
krible, kritle, krille, stikke: es krabbelt
mir im Halse; 2. (sj.) skrible. Krabbeln n.

krabbenartig, -förmig a krabbelignende.
Krabbenbeutler m zool. krabbepungrotte.
-fang m krabbefangst, -fiske, -länger m
krabbefanger (redskap), -fisker, -netz n
krabbenett, -garn. -schere f krabbeklo.
-taucher m zool. alkekonge (mergulus
alle).

krach! int bank!, krakk!, kratsj!

Krach m, -(e)s; -e 1. brak, smell,
knall; 2. hand. krakk, krise, konkurs.
Krachzeit f hand. krisetid.

krachen vi 1. (haben) knake, brake,
smelle; 2. (sein) styrte, ramle brakende:
die Eiche krachte zu Boden; 3. hand.
ramle, gå over ende, gå konkurs. Krachen
n.

krächzen vi 1. skrike, hyle; 2. stønpe.

Kracke /; -n vulg. elendig øk.

Kraft f; -e* 1. kraft (i alle bet.), styrke,
energi, evne: die Kräfte der Natur;
heilende K.; treibende K.; geistige K-;
aus allen Kräften; nach besten Kräften;
das geht über meine Kräfte; wieder zu
Kräften kommen; 2. jur. kraft,
gyldighet: in K. sein, setzen, treten; ausser K.
setzen.

kraft prep m. gen i kraft av: k. meines
Amtes, seiner Autorität.

Kraftanlage f kraftanlegg, -stasjon.
-anstrengung / kraftanstrengelse,
-aufwand m kraftutfoldelse, -opbydelse, -tak.
-ausdruck m kraftuttrykk, -äusserung /
kraftytring. -bedarf m tekn. kraftbehov
(einer Maschine), -brühe f kraftsuppe,
buljong, -droschke f drosjebil, -einheit /
fys. kraftenhet.

Kräftemesser m = Kraftmesser.

Kraftentfaltung f kraftutfoldelse.
-ent-wick(e)lung / kraftutvikling.

1160

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:41:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/0590.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free