- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
1857-1858

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S - schusterhaft ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

schusterhaft—Schutz

schusterhaft a 1. skomaker aktig) 2. F
stymperaktig.

Schusterhandwerk n
skomakerhånd-verk. -innung / skomakerlaug. -junge m
skomakergutt. -karpfen m = Schleie,
-kneif m skomakerkniv. -lehrling m
skomakerloerling. -meister m
skomaker-mester. -messer n skomakerkniv.

schustern vi 1. arbeide som skomaker,
lage skotøi; 2. gjøre stymper arbeide,
fuske, jukse-, 3. (damspill) ha seks
dammer; slå en grundig.

Schusterpech n skomakerbek. -pfriem
m, -pfrieme f skomakersyl. -pilz m =
Schuster 5. -rechnung f skomakerregning.
-schwärze f skosverte, blanksverte.
-Werkstatt f skomakerverksted. -zwecke f
skoplugg.

Schute, Schüte f; -n pram, lekter, lør je.

Schutenführer m lektermann, -skipper.

Schutt m, -(e)s 1. grus, mur gr us,
bygningsgrus; avfall, skrap, rusk, søppel;
S. abladen kjøre vekk grus; 2. grushaug;
ruiner: eine Stadt in S. legen; in S. und
Staub sinken synke i grus; 3. geol. ut-,
nedrast grus el. jord; 4. maltmengde til
ett brygg; kornmengde til én maling,
melder.

I Schütt n, -(e)s; -e = Schütz II.

II Schütt /; -en 1. = Schütte; 2. dial.
gjødselvann.

Schuttabladeplatz m styrte-, losseplass
for grus og avfall, -ablagerung f geol.
grusavleiring. -berg m grushaug.

Schüttbeton m støpt betong.

Schuttbildung f geol. grusdannelse.

Schüttboden m kornloft, -bod, -magasin.
-dämm m tekn. fylling, opkastet jordvoll
(ved dambygning).

Schütte /; -n 1. opkastet haug, jordhaug,
jordvoll; 2. halmknippe; 3. =
Schüttboden; 4. regnskur, haglskur; 5. =
Schüttekrankheit f bartap (på bartrær).

Schüttelfrost m pat. kulde-,
feber-gysninger. -krampf m pat. klonisk
krampe. -Iähmung f pat. rystelammelse
(paralysis agitans). -maschine / tekn.
ryste-, skakemaskin.

schütteln I vt og vi 1. riste, ryste,
skake: einem die Hand s.; den (mit
dem) Kopf s.; sich (dat) den Bauch s.
riste av latter; 2. upers es schüttelt
mich det får mig til å skjelve, jeg gyser;
3. fig. den Staub von den Füssen s.;
das lässt sich nicht aus dem Ärmel s.
(se Ärmel); II vrsichs. 1. riste sig, ryste:
sich wie ein nasser Hund s.; sich vor
Lachen s.; sich vor einer Spinne s.
(skjelve); 2. skynde sig, rappe sig, skynde
på: schüttle dich!

Schütteln n, -s risting, rysting;
skjelving; kuldegysning.

Schüttelreim m dobbeltrim (f. e.
Morgenwind: Sorgenkind); pl rimfletning. -rost
m tekn. skakerist. -sieb n tekn. skake-,
ristes åld.

Schüttelung /; -en = Schütteln.

Schüttelwerk n risteverk.

I schütten I vt og vi 1. øse, helle,
kaste, slå: Kohlen auf das Feuer s.;
ein Gefäss voll (leer) s.; Getreide s.;
den Pferden Futter s.; die Bäume
schütten (die Blätter) feller blader i massevis;
in (auf) Haufen s. kaste i hauger; einen
Damm s. (kaste op); 2. fig. utøse: seinen
Kummer in jemandes Schoss s.; seinen
Ärger über einen s.; 3. slå ut, spille:
Wein auf das Tischtuch s.; 4. gi utbytte,
avling, lønne sig: das Getreide schüttet
gut; das Bergwerk schüttet; 5. (om elv)
skylle op, avleire (jord, slam); 6. upers.
es schüttet det øsregner; 7. (jaktu.) få
unger, hvalper; II vr sich vor Lachen s.
riste av latter. Schütten n.

II schütten vt dial. = pfänden.

schütter a dial. glisen; tynnsådd.

Schüttergebiet n, -kreis m
jordskjelvsområde, -krets, -sone.

schüttern 1. vi riste, ryste, skake: die
Erde, das Haus schüttert; vor Kälte s.;
2. vt = erschüttern.

Schütterung /; -en risting, rysting,
skaking, skjelving, dirring.

Schüttgabel f strøgaffel, høigaffel. -gelb
n tekn. gul lakkfarve. -gut n sjøu.
styrtegods.

Schutthalde f grushelning, -skråning.
-häufen m grushaug, skrap-, søppelhaug;
in einen S. verwandeln legge i ruiner.

Schütthaus n kornmagasin.

Schuttkarren m gruskjerre, -vogn.

Schüttkarren m tippkjerre, -vogn (sml.
Kippkarren, Sturzkarren).

Schuttkärrner m gruskjører,
søppel-kjører. -kegel m geol. ras-, detrituskjegle.
-kresse f bot. stinkkarse (lepidium
r uderale).

Schüttler m, -s; - 1. rister, skaker; 2.
riste-, skakeapparat.

Schüttmohn = Schlafmohn, -ofen m
= Füllofen, -ort m styrte-, losseplass
(for grus, søppel), -platz m 1. = -ort;
2. foringsplass (for villsvin), -rinne f,
-rohr n styrterenne. -stroh n halmstrå,
langhalm. -senf m = Ackersenf.

Schüttung /; -en 1. styrt(n)ing,
last-(n)ing (av styrtegods); lose S. des Holzes
løst lastet ved; 2. selvpantning.

Schüttwaren pl = -gut.

Schuttwinkel m gruskast, -plass,
søppel-krok.

Schutz m, -es 1. beskyttelse: einem S.
gewähren; unter dem Schutze jemandes
stehen; einen in (unter) seinenS. nehmen;

59 —Tysk-norsk. 1857

1858

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:41:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/0947.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free