- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
2061-2062

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S - Stapelware ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Stapelware—starr

Stapelware /; -n = -artikel.
Stapf m, -en; -en sj., Stapfe f; -n,
Stapfen m, -s; - fotspor (Fussstapfe).

stapfen vi (haben og sein) gå tungt,
stampe, trampe, traske. Stampfen n.

I Star m, -(e)s (-en); -e(n) zool. stær
(sturnus vulgaris).

II Star m, -(e)s; -e pat. stær; grauer S.
grå stær (cataracta); grüner S. grønn
stær (glaucoma); schwarzer S. svart
stær, blindhet (amaurosis); einem den S.
stechen operere en for stær, fig. åpne
ens øine.

III Star m, -s; -s (film)stjerne.
Stär m, -(e)s; -e saubukk, vær.
starartig a pat. stæraktig, -lignende.
starblind a pat. stærblind.
Starblindheit f pat. stærblindhet.
stären vi 1. (om vær) pare sig; 2. (om

sau) være parelysten (brunstig).

stark I a 1. sterk, kraftig: ein starker
Mann, Arm; s. an Leib; von starkem
Körperbau; das starke (stärkere)
Geschlecht; 2. fig. sterk, kraftig, god,
dyktig: starker Appetit; starker
Ausdruck; starke Brille; starke Erkältung;
starker Esser storeter; starker Frost;
starkes (god) Gedächtnis; starke
Getränke; starkes Gift; starker (god,
dyktig) Historiker; starke Kälte; er ist
ein starker Raucher han er svær til
d røke, en ivrig røker; starker (hårdt)
Schlag; das ist seine starke Seite;
starker Tabak; starkes Tuch; starker
Wein; starker Wind; gram, starkes
Zeitwort; eine starke Zigarre; 3. fig.
sterk, fast, ubøielig, urokkelig: ein starker
Wille; 4. god, drøi, stiv: ein starker
Tagesmarsch; eine starke Meile, Stunde;
5. sterk, grov, drøi: ein starker Spass;
starke Beschuldigungen; das ist s.!;
das ist zu s. det går for vidt; 6. sterk,
stor: das Heer war 10 000 Mann s.;
eine starke Auflage; eine starke Familie;
7. (stor og) tykk, svær, korpulent: er ist
ziemlich s.; starke Beine, Lippen; ein
Meter s.; stärker werden (også) legge
pd sig; II adv sterkt, kraftig, meget,
godt, dyktig osv.: s. bluten; s. essen;
etwas s. bezweifeln; s. trinken; hand.
s. gesucht sterkt (meget) efterspurt; es
friert, regnet s.; s. beleibt, besetzt,
bevölkert; er treibt es s. 1. han sldr
stort pd, 2. han driver det for vidt.
Starkasten m stærkasse.
starkbeleibt a = starkleibig, -besetzt a
sterkt (godt) besatt, velbesatt. -brüstig a
sværbrystet; høibarmet.
Starke /; -n kvige.

Stärke /; -n 1. styrke, kraft: die S.
eines Armes, eines Gefühls, eines
elektrischen Stromes; das ist eben seine S.

(starke Seite); die volle S. eines
Regiments; an S. gewinnen (tilta); 2. tykkelse;
korpulens, førhet; 3. stivelse.
stärkeartig a stivelseaktig.
Stärkeblau n kjem. blastivelse. -fabrik
/ stivelsefabrikk. -gehalt m stivelsegehalt.
-grad m styrkegrad, -gummi n (m)
kjem. stivelsegummi, dekstrin (se KH).
-gürtel m styrkebelte, stärkehaltig a
stivelseholdig. Stärkekleister m
stivelse-klister. -mehl n 1. stivelse; 2. kraftmel.

stärken I v/1, styrke: seine Muskeln s.;
jemandes Mut, Hoffnung, Macht,
Ansehen s.; neu gestärkt med friske (nye)
krefter; ein Schnäpschen stärkt den
Magen; ein stärkendes Mittel; 2. stive
(glansstryke): Wäsche s.; II vr sich s.
styrke sig: sich durch (mit) Speise und
Trank s.; sich durch das Gebet s.
Stärken n = Stärkung.

Stärker m, -s; -, -in /; -nen stiver(ske),
glansstryker(ske).

Stärketabelle f styrketabell.
-über-schuss m kraftoverskudd. -Verhältnis n
styrkeforhold, -wasser n stivelsevann.
-zucker m kjem. stivelsesukker.

starkformig a gram, med sterk beining,
sterkt bøid. -gebaut a sterkt (kraftig)
bygd. Starkgeist m fritenker. -geisterei /
fritenkeri. starkgeisterisch, -geistig,
-geistisch a fritenkersk, fritenker-,
-gespannt a elek. sterkspent, høispent:
starkgespannter Strom, -gewachsen a
— -gebaut, -gläubig a sterk i troen.
-gliederig, -knochig a sværlemmet,
grovlemmet. -leibig a svær, tykk, før,
korpulent. Starkleibigkeit f tykkhet, førhet,
korpulense. starkmusk(e)lig a med sterke
muskler, muskuløs. Starkmut m (f)
sinns-, sjelsstyrke, starknervig a med
sterke nerver.
starkrank a pat. som lider av stær.
Starkstrom m elek. sterkstrøm,
høispent strøm. -Stromleitung f elek.
sterk-strømsledning, høispent ledning, -ton
m (sprogv.) sterktone, trykksterk aksent.
starktönig a sterkt beton(e)t, trykksterk.

Stärkung f; -n 1. styrk(n)ing;
rekreasjon; zur S. seiner Gesundheit; 2.
styrkende middel; forfriskning;
hjerte-styrkning.

Stärkungsmittel n styrkende middel.
-trank m styrkedrikk, hjertestyrkning.
starkwirkend a sterkt virkende; effektiv.
Starmatz m F stær: wie ein S.
schwatzen plapre som en papegøie.

Starmesser n med. stærkniv. -nadel /
med. stærnål. -operation f stæroperasjon.

Sta’rost m, -en; -en (polsk, russisk)
st ar ost (omtr. svarende før til fylkesmann,
nu til byfoged).
starr a og adv 1. (om blikk) stiv, stir-

1945

2062

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:41:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/1049.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free