- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
210

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - N - naturlighet ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

naturlighet 210 nedgraving
rien de plus naturel; hva er (vel) -ere? kan
man tenke seg n. -ere? quoi de plus naturel?
det er å, at il est naturel de (m. inf. el que
m. kom.) 11. av. (p. måte) naturellement; se
naturligvis, det går (ganske) til cela se fait n.;
det kan ikke være gått til cela ne peut pas
etre arrivé n.; det faller ham å il lui est
naturel de. -Hghet naturalité; (-troskap) vérité;
(likeframhet) simplicité f. -ligvis (i beg. av
setning) bien entendu, il va sans dire que;
(innskutt el. som utrop) cela va sans dire, cela
sentend; (som utrop, ogs.) je le crois bien!
naturellement! -liv vie naturelle; (naturens liv)
vie f. de la nature, -lov loi f. de Ia nature, -lov
messig conforme (av. -ément) å la nature, -lyd
bruit naturel, -lære physique f. -menneske, se
-barn. -merkverdighet phénoméne m., curiosité
f. de la nature, -nødvendig a. absolument néces
saire. -nødvendighet nécessité absolue. -produkt
produit naturel, -religion religion naturelle.
-sannhet, se -troskap. -sjeldenhet curiosité,
rareté f. -skjønnhet beauté f. de la nature.
-språk langage naturel, -stridig contraire (av.
-ment) å la nature; fg. (unaturlig) dénaturé.
-syn phénoméne m. -tilstand etat m. de nature
i -en (a.) primitif. -trekk trait naturel, -tro i!
a. yrai, naturel. 11. av. au naturel, -troskap
vérité, nature f. -vitenskap science(s) naturelle(s).
-vitenskapelig a. des sciences naturelles.
natyrell naturel m.
naust hangar m. å bateaux.
naut (et) bete (å cornes), tete f. de bétail.
-ehår poil m. de vache.
nauten a. stupide, F bete.
nautil nautile m. nautisk a. nautique.
nav (på hjul) moyeu m.
naver (bor) quillier, taraud m.
navigasjon navigation f. -sjonsskole école f.
de naviga ion. -tør navigateur m. navigere na
viguer; han -r godt il entend bien la navigation.
navle nombril m. -bind bandage ombilical.
-brokk hernie ombilicale. -streng cordon ombi
lical.
navn norn. m.; (som underskrift) signature f.;
(godt) og rykte réputation f.; fullt norn et
prénom(s); påtatt (oppdiktet, fremmed) norn
emprunté (el. d’emprunt), (forfatters, ogs.)
pseudonyme, (kunstners) norn m. de guerre; oppgi
sitt se nommer, se faire connaitre; ta et
annet changer de norn; bære (føre) av
porter le norn de; få (ha, ha fått) sitt av (etter)
n. tirer son norn de qc; han har fått etter sin
onkel on lui a donné le norn de son oncle; gi
en donner un norn å q., nommer q. gi sitt
til n. préter son norn å qc; han har for å
være il passe pour étre, on le dit; han har ikke
det beste p. seg il ne jouit pas de la meilleure
réputation; nevne ens prononcer le norn de q.
nommer q.; av de nom; mer av enn av
gagn de nom plus qu’en réalité; av hva
nevnes kan de toutes sortes; i ens au nom
de q.; i Guds au nom de Dieu, (= la gå!) å la
bonne heure; i kongens au nom du roi, de
par le roi; i mitt (og min brors) en mon
nom (et au nom de mon frére); låne på ens
emprunter au (el. sous le) nom de q.; (lydende) i
P» (f- eks. obligasjon) nominatif; under —av <
sous le nom de; en mann ved B. un homme i
nommé (el. du nom de) B.; nevne en v. ]
appeler q. par son nom; nevne tingen v. dens ;
rette appeler un chat un chat. navne s. homo- ]
nyme s. navne v. marquer (tøy du linge). navne|- (
blekk encre m. å linge. -bytte changement m.
de nom. -dag fete f. -fetter homonyme m. -for- i
klaring explication f. des noms. -forveksling con- c
fusion f. de(s) nom(s). -klut marquoir m. -liste c
liste (nominative). -opprop appel (nominal). (
-plate, -skilt (p. dør) écusson; (p. veiviser) c
écriteau m. -register table f. des noms propres. r
-trekk (nom en) chiffre m.; forsyne (dokument) f
m. sitt parafer. navn|gi nommer; seg | r
n dire (el. décliner) son nom. -gjeten, -kundig
? fameux, illustre. -kundighet renom m. -lig av.
e notamment, particuliérement, surtout. -løs sans
;e nom; (unavngiven) anonyme; (usigelig) ineffable
.; -ord nom, substantif.
ts ne décours m.; månen er i la lune est en d.
it Neapel Naples m. neapolitan|er(inne) Napolil
;; tain, -e s. -sk napolitain, de Naples.
v nebb bec m.; hakke i (samle opp) m. -et becque
; ter; hogge (fra seg) m. -et donner un coup
a (el. des coups) de bec; fg. ha både og klør
! ayoir bec et ongles; henge m. -et tialner l’aile:
0 blek om -et pålot; nebbet fg. impertinent.
- nebbetang pinces fpl. nebb|es se becqueter. -dyr
d ornithor(h)ynque m. -formet en (forme de) bec
e ned å bas; se nedover, [ofte ikke særskilt
é uttrykt p. fr., men innbefattet i verbets bet.l
- komme (kjøre, ri, seile) descendre (en voiture’
t å cheval, en bateau); (-over n. qc); se få (—I
’• gå (—), osv.; løpe (over n.) descendre (qc.)
:, en courant; jeg vil (skal, må) j e veux
:. (dois) descendre; fra fjellet (du haut)
. de Ia montagne; fra himmelen (du haut)
:. du ciel, d’en haut; med tyrannen* å bas le
; tyran! med ham å bas! (hånende) conspuez-le’
. med hodet la tete en bas. ned|ad, se ned,
? nedetter, -adgående descendant. -advendt tourné
. en bas. -arves se transmettre. -arvet héréditaire
-arving transmission f. -be (Guds, himmelens)
velsignelse appeler les bénédictions de Dieu (el
du ciel) (over sur), -blåst abattu par le vent.
. -bryte démolir; fg. détruire, (kreditt, helse, ære;
ogs.) ruiner; nedbrutt p. sjel og legeme ruiné au
physique comme au moral, -bryting démolition;
fg. destruction f.; -brent brulé (de fond å
comble); (om lys) consumé. -brettet, rabattu.
-bøyd fg. abattu, accablé. -bør, se regn, regn
. mengde, -dypping immersion f. -dysse étouffer.
nede en bas; [foran pp. ikke særskilt uttrykt:]
i vannet dans (el. au fond de) Peau; der
lå bas; lenger plus bas. nedetter en bas,
vers le bas.
neden|for I. av. en bas; (i en tekst) ci-dessous.
11. pp. au dessous de, (ved elv) en aval de;
-fra d’en bas. og opp de bas en haut. -nevnt
ci-dessous nommé; som comme on le verra
plus loin. det -e ce qui est cité ci-aprés. -om I.
av. par en bas; fg. gå (og hjem) se ruiner,
(dø) crever, (om skip) périr corps et bien. 11. pp.,
par le bas de. -stående mentionné (el. cité)
ci-dessous. -til vers le bas. -under I. av. en bas.
11. pp., au dessous de.
nederdrektig I. a. infame; (slem, übehagelig)
yilain; fyr infame m.; 11. av. d’une maniére
infame, indignement; (slemt, dårlig) vilainement.
-drektighet infamie f. -lag défaite, (m. flukt)
déroute f., (stort) désastre; fg. (f. eks. v. valg)
echec m.; -et v. Sedan le désastre de S.; lide (et)
essuyer une défaite; tilføye en et faire essuyer
å q. une d., défaire q. -land les Pays-Bas m.
-landsk des Pays-Bas, néerlandais. -lender(inne)
Néerlandais(e); (hollender) Hollandais(e) s. -side
le bas, coté inférieur. nederst I. a. irférieur,
le plus bas, (ringest) dernier, infime; den -e del
la partie inférieure, le bas; de -e klasser (i skole)
les classes inférieures, (i samfunnet) les derniéres
classes, les c infimes; den -e (i klassen) le dernier
(de la el. sa classe); det -e le bas, (bunnen)
le fond. 11. av. tout en bas, (p. bunnen) tout
au fond; sitte (v. bordet) étre placé au bas
bout de la table, (i klassen) étre le dernier
(de la classe).
ned| fall chute f. -fallen tombé; (om strømpe)
ravalé. -fallende tombant; (om krage, snipp
o. 1.) rabattu; -fallende lys jour m. d’en haut. -fart
descente f. -felle, se felle, -gående qui descend;
(cm pris) qui baisse; (om himmellegemer)
qui se couche; sol soleil couchant; de
priser la baisse des prix. -gang descente f.;
(himmellegemers) coucher; fg. (minking) déclin
m.; (i pris) baisse f.; -graving enfouissement m.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0212.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free