- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
288

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S - spyttkjertel ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

288 stampeverk
spyttkjertel
m.(pl.). -kjertel glande f. salivaire. -klyse
crachat m. -slikker flagorneur, -euse s. -slikkeri
flagornerie f.
spøk plaisanterie f.; grov lourde p.; den
er for grov la p. est trop forte; t. side p.
å part; det er bare c’est une p., ce n’est que
pour rire; det er Deres vous vous moquez;
vous n’y pensez pas; det er Deres behagelige
cela vous plait å dire; drive m. en plaisanter
q.; forstå entendre raillerie; alltid ha en
p. rede hand avoir toujours le mot pour rire;
for pour rire, par facon de plaisanterie; ta
n. for prendre en riant qc. spøke 1. plaisanter;
han er ikke t. å med il n’entend pas raillerie.
2. (gå igjen) revenir; det -r her )i huset) il revient
des esprits dans cette maison, cette m. est
hantée; dette mske -r i hjernen på meg cet
homme me trotte dans la cervelle. -fugl plaisant,
farceur m. -full plaisant, enjoué. -fullhet hu
meur f. enjouée, enjouement m. -lig redoutable.
spøkelse fantdme, revenant, (uhyggelig) spectre
m. -saktig a. spectral, de spectre. -frykt peur
f. des revenants. -historie conte m. de revenants.
spøkeri apparition f. de spectres (el. de reve
nants).
spørger demandeur, -euse, interrogateur m.
spørre demander (en om n. qc. å q.); —ut (ut)
questionner q., (is. om foresatt, dommer) inter
roger q. (om n. sur qc); sin samvirUghet in
terroger sa conscience; jeg spør (i kort) je de
mande; om jeg må je vous prie; må jeg
s’il vous plait, veuillez dire; en om deman
der å q., s’informer auprés de q. etter en de
mander q.; etter ens befinnende) s’informer
de la santé (el. demander des nouvelles) de q.
seg for se renseigner (hos en auprés de q.;
om n. sur qc); seg fram trouver son chemin
en demandant; om, se ovf. (en) om veien
demander sa route (å q.); (en) om mange
ting faire beaucoup de questions (å q.); kan man
om det? est-ce que cela se demande ? (en)
om . . . demander (å q.) si, s’informer (auprés
de q.) si; der -s om hvorvidt on demande si,
la question est de savoir si; ut, se ovf. spørre-|
lyst manie f. de questionner. -nde I. a. & s.
interrogateur (m.); pronomen pronom inter
rogatif. 11. av: se p. en interroger q. du
regard. -ord particule interrogative, -syk ques
tionneur, inquisiteur; være étre d’humeur
questionnante. -setning proposition interrogative.
-ing questions fpl. [el. uttrykkes v. verb.].
spørsmål question; gr. interrogation f.; gjøre
en et —, rette et t. en faire (el. adresser)
une question å q.; det er (ennå) et stort
reste a savoir! cela est (encore) douteux; det
var også et —, se også. -et om la question de
savoir si; det er et om la question est de
savoir si; det er ikke om at ... il n’y a pas
de doute que (m. ne og konj.). spørsmålstegn
point m. d’interrogation.
spå I. v. a. prédire, prophétiser, (is. = dra
slutninger om) augurer. 11. v. n. dire la bonne
aventure; —av fuglenes flukt augurer du vol des
oiseaux; av stjernene (i kaffegrut) lire l’ave
nir dans les astres (dans du mare de café); i
kort tirer les cartes; mennesket -r, Gud rår
I’homme propose. et Dieu dispose. -dom pré
diction, prophétie f. spådomslevne, -gave don
m. de prophétie. -kunst divination f. spålkjer
ring, -kone, diseuse f. de bonne aventure.
devineresse f. -mann diseur de bonne aventure,
(høytidelig) devin m.
sta a. entété, (ogs. om dyr) rétif; som et
esel tétu comme un mulet.
stab état-major m.
stabbe s. billot m.
stabbe v. marcher avec peine.
stabbur maga«in m. båti sur des poteaux.
stabel pile f., (haug) tas; & (bedding) chantier;
gå av -en étre iancé; la gå av -en lancer; se et
skip gå av -en regarder le lancement d’un vais
seau; ha p. -en fg. avoir sur le metier (el. le
chantier).
stabil stable, -itet stabilité f.
stable (el. opp) empiler; (ut. orden) en
tasser.
stabs|offiser officier supérieur. -sersjant ser
gent-major m. -sjef chef m. d’état-major.
stad cité, ville f.
stade position, station; ha sitt p. et sted
étre poste dans un endroit, occuper une place;
ta se poster, (fast) s’établir.
stadfeste confirmer; (lov) sanctionner; (traktat)
ratifier -Ise (sml. stadfeste) confirmation; sanc
tion; ratification f.
stadig I. a. (varig, uforanderlig; ogs. om vær)
stable; (i følelser el. om vind) constant; (uavbrutt)
continuel; (satt) pose. 11. av. (vekk) conti
nuellement, toujours. -het (sml. stadig I) stabi
lite; Constance; (utholdenhet) persévérance f.;
til å demeure, (sedvanlig) habituellement.
stadion stade m.
stadium (gresk mil) stade m.; (avsnitt i ut
vikling) phase, (periode, ogs. i sykdom) periode
f.; det siste le plus haut (le dernier) periode.
stads- (i smss. = by-; mest) de la ville.
stafett estafette f.
staffasje figures fpl. (qui peuplent un tableau),
staffeli chevalet m. -bilde tableau m. de ch,
stag & étai m.
stagge retenir. refrénir.
stagn|asjon stagnation f. -ere étre stagnant.
stagvende virer vent devant.
stahet entétement m.
stake perche f.; se lysestake, renne seg en -
i livet s’enferrer; & (sjømerke) balise f. stake v.
mettre des perches å; * fram conduire åla
perche; seg fram aller å perche.
stakitt grille, claire-voie f. -verk treillage m.
stakk (høy- o. 1.) meule f.
stakkar pauvre homme m., pauvre femme f.;
elendig (ynkelig) pauvre hére m.; den Ulle -en
le pauvre petit, la pauvre petite; jeg mal
heureux que je suis. -s pauvre, malheureux.
stakket a. court, (flyktig) passager.
stakkåndet qui a I’haleine courte, asthmatique.
-het courte haleine f., asthme m.
stalakitt stalactite f.
stall, -bygning étable, (heste-) écurie f. -fore
nourrir au sec. -fdring stabulation permanente.
-kar valet d’écurie, palefrenier m. -mester
écuyer; (i vertshus) palefrenier m. -rom her er
t. 20 hester il y a ici de quoi etabler vingt
chevaux.
stam a. bégue.
stam|aktie action primitive, -bane chemin de
fer principal. -bok, se -tavle, (album) album m.
-boksvers poésie inscrite dans un album, -far
(t. en slekt) auteur m. d’une race; (ens) aieul
m. -gods bien de familie, fidéicommis m. -gjest
habitué m. -herre héritier m. de (el. du) majo
rat. -het bégayement m. -hus majorat m. -hus
besitter majoritaire m.
stamme s. (tre) trone m. (mindre) tige; (ætt)
souche; (folke-) tribu f.; (i kort) talon; gr>
théme; >< cadre m. stamme fra, se nedstamme’
(skrive seg fra) provenir de, venir de, (en viss
tid) dater de.
stamme (være stam) balbutier, (som naturfeu.
mest) bégayer. -nde a. & s. bégue. stamming
balbutiement, bégayement m.
stam|mor aieule f. -ord (mot) radical m.
stamp (balje) cuve f.
stampe v. (i jorda) frapper (la terre) du pied
(om hest) piaffer; (klede) pil(onn)er; jorda
(fast) battre (el. fouler) la terre; & (i sjøen)
tanguer.
stampe s. (redskap) maillet, pilon m.; se -møiie’
stå i (om tre) se rabougrir, (åndelig, om pers.)
ne pas faire de progrés, (ellers) languir.
stampelmølle moulin m. å pilons. -verk bat
terie f.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0290.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free