- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
292

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S - stikkelsbær ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

stikkelsbær 292 stiver
å q.; se ( i) brann, lomme(n), skjede(n).
det -r (meg) i siden j*ai des élancements de
c6té; en i øynene (om sola el. fg.) donner
dans les yeux å q.; deri -r det c’est lå le point;
jeg vet ikke hva det -r i je ne sais pas com
ment; i å le éclater de rire; i å gråte se
prendre å pleurer; n. igjennom passer qc.
par; ihjel tuer d’un coup d’epée, (m. dolk)
poignarder; n. inn passer qc. (igjen) rentrer
qc. (dypt) enfoncer qc; over (i kort) sur
couper; en ring på fingeren passer une bague
au doigt; n. til ham lui glisser qc. dans la
main, (forære hemmelig) lui donner qc sous
main; t. seg empocher; ut, se (ovf.)
fram. ut et glass siffler un verre; en ut
supplanter q., évincer q.; øynene ut p. en
crever les yeux å q.; n. (inn) under glisser qc.
sous; det -r n. under i) y a anguille sous roche;
hva -r det under? qu’est-ce qu’il y a !å-dessous?
stikkelsbær groseille f. (å maquereau). -busk
groseillier (épineux el. å maquereau).
stikken a. sensible, susceptible; være p. det
étre tendre aux mouches. -de a. (smertelig)
piquant, aigu. -het susceptibilité f. stikk|hevert
pipette f. -ing (smerte) picotement m. -laken
aléze f. -ord réplique f. gi -et envoyer la r.
-penger present interesse ;ta imot se vendre.
-pille f suppositoire; fg. lardon, brocard m.
-sag seie f. å main.
stikle donner des coups de patte (p. en å q.).
-ri coups mp!, de patte.
stikling bouture f.; (fisk) épinoche f.
stiklning (søm) piqure f.
stil style; (skolefag) devoir m.. (fri behandling
av et emne) composition f., (oversettelse til frem
med språk) théme m., (fra fremmed språk)
version f.; (i) bunden og übunden (en) vers
et (en) prose; Ludvig den 15des style Louis
XV; møbler i Ludvig den 15des meubles
mpl. Louis XV; i stor sur un grand pied.
-art style m. stile I. v. a. rediger, (uttrykke)
exprimer; n. til en adresser qc. å q. 11. v. n.
viser (mot å. høyt haut); det er stilt p. meg c’est
å moi que cela s’adresse. stilebok cahier m.
stilett stylet; ~f mandrin m.
stilfull qui a du style, d’un bon style.
stilist styliste m. -isk I. a. qui concerne le
style. 11. av. sous le rapport du style.
stilk (blomster-, frukt-) queue f. (blad-) pétiole
m.; (stengel) tige; (p. nål) queue f.
stillas échaufaud(age> m.
stille I. a. (rolig) tranquille, (ogs. •&• calme;
(übevegelig) immobile; (taus, lydløs) silencieux;
en tvil un doute secret; se (—) messe I. uke,
vann, (der), (faites) silence! 11. av. (rolig)
tranquillement. (lydløst) sans bruit; holde
(stanse’» s’arréter: ligge rester tranquillement
couché. (holde seg i ro) se tenir tranquille, (p.
reise) s’arréter, (om forretninger) ch&mer; sitte
(stå) se tenir tranquille; sitte (hjemme)
étre sédentaire; stå (stanse) s’arréter, (bli
stående, oppholde seg) stationner. stille v. (stanse)
arreter (blodet le sang); (berolige) apaiser (et
opprør une revolte; smerten la douleur; suiten
la laim); ens lyst contenter les désirs de q.
stille v. I. v. a. (sette) placer, mettre, poser;
(i orden, rekke) ranger; (kanon, kikkert; =
rette) pointer; (dagsorden, lovforslag) déposer;
(oppgave) imposer; en betingelse faire une
condition; en betingelser imposer des con
ditions å q.; betingelser for n. mettre des con
ditions å qc; en et mål proposer un but å
q.; 1000 mann fournir mille hommes; se ( —)
forslag, kausjon, krav, sikkerhet, ur. således
(hvorledes) er han stilt telle (quelle) est sa
situation; være Ule (uheldig) stilt étre en mau
vaise posture, (pekuniært) étre mal dans ses
affaires; seg se placer; (is. fg.) se mettre
(p. ens side du c6té de q.; t. ens rådighet å-la
disposition de q.); (t valg) se porter (candidat);
(om en sak) se forholde (seg). seg gunstig
étre favorable; hvorledes -r De Dem (t. denne
sak)? quest-ce que vous pensez (de cette affaire)?
quel parti prenez-vous? seg an, se anstille
(seg). seg fram se mettre en avant; seg
opp se placer, (i rekke) se ranger, (p. en affek
tert måtel poser; (en mann) dor seg se faire
remplacer; Iram mettre en vue, (t. salg)
étaler; se framstille. opp mettre, placer,
(ordre) ranger, arranger, disposer; (reise opp,
brikker o. 1.) dresser, planter; (søyle) eriger
(telt, garn) tendre; (tropper) établir, poster;
(vakt) poser; (sette sammen maskin o. I.) monter,
établir; (varer til salgs) étaler; fg. poser, -
proposer (bevis) fournir; (påstand) avancer;
(regel) établir; (som eksempel) offrir en exemple,
proposer pour modéle; opp som grunnsetning
poser en principe; opp en (som kandidat)
poster q. (candidat). der er ikke n. å opp
c’est inutile, il n’y a point de reméde; der er
ikke n. å opp m. ham il est incorrigible;
over (foretrekke for) estimer plus que, preferer
å; sammen placer ensemble, mettre I’un pres
de I’autre; (til et hele) réunir, assembler; (tanker,
ord) associer; (i grupper) grouper; (i klasser)
classer; (t. sammenligning) rapprocher (med de);
ut, se utstille. 11. v. n. (gi møte) se presenter,
(t. appel) X répondre å I’appel.
stilleben nature morte.
Stillehavet le (el. Focéan) Pacifique.
stille| sittende sédentaire. -sitting vie f. séden
taire. -stående stationnaire, immobile; (om vann)
dormant, stagnant.
still|ferdig a. doux, paisible. -ferdighet dou
ceur f. -het (ro) tranquillité f., calme, (taus
het, lydløshet) silence m.; i (all) —en silence.
(hemmelig) secrétement; i nattens dans le
silence de la nuit; leve i vivre loin du bruit.
stilling (legemets) position, pose. attitude;
(forhold, omstendigheter) position situation,
(samfunns-, ogs.) condition f.; (tilstand; per
sons stand) etat m.; (hærs) position f., (opp
stilling) ordre m ; ta (erobre) en enlever une
position; i sakenes nåværende dans Fétat
actuel des choses. -smann remplacant m.
stilHs chardonneret m.
stillstand, (uvirksomhet) inaction, (av vann,
fg. av handel o. 1.) stagnation f. -tiende tacite
(av. -ment).
stilles qui n’å pas de style, sans style.
stilne (om vind) calmer, calmir.
stilskrivning composition f. de thémes.
stiløvelser (bok) recueil m. de thémes.
stim (støy) tapage, vacarme m.; foule f.; (fisk)
bane m. stim, stimbåt osv., se damp. stimann
brigand, voieur m. de grand chemin. stim|e
(støye) faire du tapage. -le (el. sammen)
se presser, accourir (en foule). -Ung rassemble
ment, attroupement m. -mel foule, presse f.
stimuljans stimulant m. -ere stimuler, -ering
stimulation f.
sting point m. (de couture); (smerte) p. de
c6té.
stink| dyr mo(u)fette f. -e puer (av hvitløk
I’ail). -ende a. puant, fétide, infecte.
stipendi|at boursier m. -um bourse f.
stipulerle stipuler, -ing stipulation f.
stirre regarder fixement (på n. qc): -nde
blikk regard m. fixe. -ing regard m. fixe.
stiv (se ogs. stivt av.) raide, (übøyelig) in
flexible; ( i kroppen) courbatu, (av kulde)
engourdi; (om sinn) opiniåtre, (übøyelig, streng)
rigide; (om vesen) raide; (flink) fort (i historie
sur I’histoire); (om toddy o. 1.) tres fort; en mil
(time) une bonne (el. Grande) heure (lieue); en
pris un prix élevé; -e støvler bottes fortes;
få -e fingrer avoir les doigts engourdis: gjøre
raidir; bli —, se stivne, det er for stivt, se (et
stivt) stykke, -bent aux (el. qui a les) jambes
raides; (om hest) courbatu. stive raidir; (linnet)
empeser; av, se avstive. seg opp se raidir.
-Ise amidon, (tilberedt) empois m. -r contre-fort

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0294.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free