- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
335

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - U - utbredelse ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

335 utfolding
utbredelse
déroule devant vous; seg (i ord) over s’étendre
sur; seg til gagner. -bredelse extension; (av
sykdom, lærdommer o. 1.) propagation; (av
hemmelighet) divulgation f. -brenne v. a. vider
(el. nettoyer) par le feu; f cautériser. -brenning
nettoyage m. par le feu; f cautérisation f.
-brent a. éteint; se kull. -bringe, se bringe
(ut); (brev o. 1.) distribuer; se ( en) skål.
-brudd (av vulkan) éruption; (av lidenskap)
explosion f.; (anfall av sykdom, raseri o. 1.)
accés; (larmende) éclat (av latter de rire)
(heftig, av glede el. vrede) transport; (begyn
nelse) commencement m.; komme t. (venir
å) éclater; (om sykdom, ildløs) se déclarer.
-brukt usé. -bryte, se bryte (ut); (si plutselig)
s’écrier. -bud mise en vente, offre f. -buet
convexe. -by (t. salg) mettre en vente; se (
på) akkord 1. -bygding étranger m.; personne
qui n’est pas de la paroisse. -bygg saillie f.
-bygning avant-corps m. -bytte produit, (av
drift) rendement; (for parthaver) dividende;
(fordel) profit m. -bytte v. exploiter. -bæring
(av brever) distribution f. -bøyd plié en
dehors.
utdanne former; (fullkommengjøre) perfection
ner; (øve) exercer; (ande) instruire, cultiver
seg i se perfectionner dans; seg t. (taler)
se faire (orateur), faire son éducation (d’orateur).
-dannelse (sml. utdanne) information f.; perfec
tionnement; exercice m.; culture f. -dele distri
buer, (høytidelig) dispenser; (befalinger) donner;
(sakrament; hogg) administrer, -deling distribu
tion; (av sakrament) administration f. -dra
extraire (ogs. -fy: kvadratroten la racine carrée);
se trekke 111 (ut), -drag extrait m.; kort
abrégé, résumé, sommaire m. -dragning (ogs. %/)
extraction f. -driv|else, -ing expulsion f.;
av djevler exorcisme m. -dunste v. n.
s’exhaler, (gjennom huden) transpirer, -dunst
ning exhalaison; (fra huden) transpiration f.
-dype creuser; (gjøre dypere; ogs. fg.) appro
fondir. -dypning (sml. utdype) creusement;
approfondissement m. -dødd a. éteint; (øde)
désert; by ville morte; de er ennå ikke
ils ne sont pas tous morts.
ute 1. (au) dehors [foran pp. ofte ikke særlig
betegnet: p. landet å la campagne]; (mots.
hjemme) en ville; (i utlandet) å I’étranger; der
lå-bas; det er en som vil tale m. Dem
il y a quelqu’un (la) qui vous demande; han
er il est sorti; han har vært il a sorti; han
har vært siden ... il est sorti depuis; av
hors de; bli av seg seiv sortir des gonds;
se sove ( —); blomstene står ennå les fleurs
ne sont pas encore rentrées; være av seg
(seiv) étre hors de soi, (av glede) étre transporté
(el. ne pas se sentir) de joie; være av seg
seiv av ergrelse étre outré de dépit; være
av forlegenheten étre hors d’embarras. 2. (om
tiden) passé, (om en frist) expiré; (endt, ferdig)
fini; det er m. min tålmodighet ma patience
est å bout; det er m. ham c’(en) est fait de
lui, il est perdu. -bli ne pas venir, (ogs. om feber,
straff o. 1.) manquer; jur. (i sivil sak) faire
défaut, (i kriminell sak) étre en contumace;
fra manquer (en time une lecon); —v. appel
len manquer å I’appel. -velse absence; (opphør)
cessation f.; (m. betaling) retard (dans le paye
ment); jur. (sml. utebli) défaut m., contumace f.;
p. grunn av hans parce qu’il ne vient (el.
venait) pas.
utekkelig peu avenant, désagreable. -het
caractére m. désagreable.
utelate omettre; (m. vilje; ogs.) suppnmer;
(springe over i tale og skrift) passer, sauter;
(endevokal i lyd el. skrift) élider. -Ise (sml.
utelate) omission; suppression; gr. (av ord)
ellipse, (av endevokal) élision f.
utelukke, se lukke (ute); fg. exclure; (rel.)
excommunier; det -r ikke at cela n’empéche
pas que (m. ne og konj.). -Ise exclusion; (rel.)
excommunication f.; m. av å I’exclusion de.
-nde exclusif (av. -ivement).
utemmelig qui ne peut pas étre apprivoise;
fg. indomptable. -het impossibilité f. d’appri
voiser; fg. caractére m. indomptable. utemt
non apprivoise; fg. indompté, effréné.
uten sans; (unntagen) sinon, si ce nest;
(ikke iberegnet) sans compter, non compris,
outre; se (—) videre. å sans (m. inf.), at sans
que (m. konj.); (medmindre) å moins que (m.
ne og konj.); (= unntagen at) sinon que, (foran
inf.) sinon; jeg kunne se ham dø, at jeg
ville røre meg je le verrais mourir que je ne
bougerais pas; uten|at par cæur. -bords en
dehors (du navire); se (over) bord .&. -bygds
qui n’est pas de la paroisse. -bys I. av. hors de
(la) ville. 11. a. qui ne demeure pas dans la ville.
-bysboende (personne f.) demeurant hors de
(la) ville, -dørs (qui se trouve el. qui a lieu)
hors de la maison. -for I. pp. hors de, (foran) de
vant; -for byen hors (de) la ville; -for døra
devant la porte; se (-for all) sammenligning.
tvil; jeg vil helst bil -for saken j’aime mieux
rester étranger å I’affaire; gå -for saken sortir
de la question; det ligger -for saken cela est
hors de cause; -for 11. av. (au dehors; sette en
mettre q. dehors. -forstående (personne f.) qui
est hors d’une affaire. -fra de (el. du) dehors.
utenkelig a. inimaginable, inconcevable.
uten|lands å l’étranger; reise se rendre
å l’é., quitter son pays. -landsreise voyage
m. å I’étranger. -landsk étranger, (om
plante, dyr) exotique; handel commerce
m. å I’extérieur; være i tjeneste servir å
I’étranger. -om I. pp. autour de; gå -om huset (en
vanskelighet) tourner la maison (une difficulté);
gå -om saken eluder la question; -om 11.
av. par dehors. -omsbekvemmeligheter dé
pendances fpl. -omsnakk, se omsvøp. -på
par-dessus. -påskrift (p. brev) adresse f. -riks av.
å I’étranger. utenriks|handel commerce extérieur.
-minister (-ministerium) ministre m. (ministére
m.) des affaires étrangéres. -politikk politique
extérieure. uten|riksk étranger, extérieur. -skjærs
hors de la barre (el. des golfes et anses). -til
au dehors, å Textérieur. -verden monde m. ex
térieur. -verk ouvrage avancé; -er extérieurs,
dehors mpl., (bastions) contre-gardes fpl.
uterlig a. obscéne, impudique; forhold
attentat m. å la pudeur. -het obscénité, im
pudicité f.
uteske, se utfordre.
utestengt exclu.
utestående f arriéré; fordringer créances
fpl. (p. en sur q.); inndra fordringer operer
les rentrées; ha n. m. étre brouillé avec q.
utett (for vann) qui laisse échapper l’eau;
(for luft) qui donne accés å l’air; (om dør, vindu
o. 1.) qui joint mal; være (om kar, rør) fuir,
(om tak o. 1.) goutter; sted = -het fuite f.
utetter vers le dehors; 4> au large; stå
prendre le large.
utfall 1. X sortie (ogs. fg.); (i fektekunst)
botte f.; gjøre et faire une sortie, (i fektekunst)
se fendre; fg. gjøre et bitende mot en låcher
un trait contre q. 2. (av en sak) resultat m.,
issue f.; (i drama o. 1.) dénouement m.; heldig
succes m., réussite f.; uheldig mauvais
succes, insuccés m.; få et godt réussir; få
et dårlig éehouer; det vil -et vise la suite
nous I’apprendra; hvordan -et så blir quoi
qu’il arrive. utfart, -ferd départ m.; excursion f.
-ferdige dresser, rediger, -ferdigelse uttrykkes
ved v. -finne trouver, découvrir; (uttenke)
imaginer; søke å rechercher. -flukt (tur)
excursion f.; fg. (løs) faux-fuyant, prétexte
m.; tom défaite f. -flytning déménagement
m. -folde déployer (ogs. fg.); (opprulle) dérouler;
(utvikle; ogs. 4) développer; seg (f) s’épan
ouir. utfold|else, -ning (sml. utfolde) déploie
ment; déroulement; développement; épanouis-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0337.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free