- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
354

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V - vitebegjærlig ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

vitebegjærlig 354 voksfyrstikk
(n. om det) å son insu, (var seg det bevisst)
sans qu’il en eut conscience; for han visste
(et ord) av det en moins de rien, au moment ou
il s’y attendait le moins; ikke ville (noe) av
. ... ne pas vouloir de . . .; jeg vil ikke
av at han . . . je lui défends de (m. inf.);
n. fra en tenir qc. de q.; han vet med seg
seiv at il a la conscience (intime) que, sa c. lui
dit que; n. om en (om ham) savoir qc. sur le
compte de q. (sur son c), (nytt) savoir des nou
velles de q. (de ses nouvelles); vet De n. om landets
historie? connaissez-vous Phistoire du pays? det
vet jeg ikke noe om je n’en sais rien; være -nde om
savoir, avoir connaissance de; hverken ut el.
inn, se ut 1. vitebegjærlig, -lysten désireux d’ap
prendre, avide de s’instruire. -begjærlighet,
-lyst désir m. de savoir. viten s. savoir m., science
f., (kunnskaper) connaissances fpl. vitende: han
gjorde det med sine foreldres ses parents
savaient qu’il faisait cela, il ne Pavait pas fait
sans avertir ses p.; det er ikke skjedd m. mitt
cela ne s’est pas fait å mon escient; m. og
vilje sciemment; med eller uten sitt sciem
ment ou non; han taler mot bedre il dit cela
contre sa propre conviction; uten ens å
Pinsu de q.; uten hans å son insu.
viten|skap science f.; de skjønne -er les belles
-lettres; tidsskrift for og litteratur revue f.
des sciences et des lettres. -skapelig scientifique
(av. -ment), (metodisk) méthodique (av. -ment);
-e boker (forsøk) livres mpl. (tentatives fpl.)
de science; -e kretser des milieux savants. få en
utdannelse faire des études sérieuses;
utdannet qui a fait des études s., savant. -ska
pelighet caractére m. scientifique; (kunnskaper,
studier) sciences fpl. -skapsdyrker homme m. de
science, -skapsmann homme de science, (lærd)
savant m.
vitne v. porter (el. rendre) témoignage; jur.
déposer (om de); (om ting) om (vise) dénoter,
indiquer, prouver; (om) sannheten attester
de vérité; (t. fordel) for (imot) témoigner
(jur. déposer) en faveur de (contre); det -r hans
sår om ses blessures en font foi, témoin ses b.
vitne s. témoin m. (for den anklagede å de
charge; mot den ankl. å charge; på n. de qc);
(vitnesbyrd) déposition f.; de er -r p. at ils
(el. elles) sont témoins que; Gud er mitt Dieu
m’est témoin (p. at que); være til étre témoin
(om flere: témoins) de, assister å; jeg var
t. at j’ai vu que; føre -r produire des témoins;
i -rs påhør (overvær) devant témoins; bli
hørt som étre entendu en témoignage; jeg
tar (kaller, krever) dem t. je les prends å
témoin (på de; p. at que). -fast I. a. (que peut
étre) établi par des preuves testimoniales. 11.
av. devant témoins. -forhør audition des
témoins, information f. -forklaring déposition f.
-førsel production f. de(s) témoins. -plikt
obligation f. de témoigner (en justice). -prov
déposition f.
vitnesbyrd témoignage m.; jur. déposition f.;
(attest) certificat m.; avlegge —, se vitne;
gi en et godt rendre de q. un bon témoignage.
vitneutsagn déposition f.
vitriol vitriol m. -vann eau vitriolée.
vits bon mot m.
vitterlig notoire; synd péché m. volontaire;
det er (en sak) at il est de notoriété publi
que que; gjøre notifier, publier; for alle (og)
enhver å la connaissance de tout le monde.
-het notoriété f.; (undertegne) t. (signer)
comme témoin(s). -hetsvitne témoin m. instru
mentaire.
vittig spirituel (av. -lement), (om pers., ogs.)
qui a de Pesprit; det -e i le piquant de; være
(uhyre, pokkers) avoir de Pesprit (jusqu’au
bout des ongles), ( = ville være —) faire de Pes
prit. -het (vidd) esprit; (en) bon mot m.; en dår
lig un méchant bon mot; si -er, rive -er av
seg debiter des bons mots. vittighets|blad journal
amusant. -jeger, -måker faiseur d’esprit, diseur
m. de bons mots.
viv femme, épouse f.
vivat! vivat! vive! rope for saluer de vi
vats. -rop vivat m.
vivendel $ chévre-fepille m. des bois.
viviseksjon vivisection f.
Voges|ene les Vosges. -isk des V., vosgien.
vogge s. berceau m. fra vogga av, fra han
lå i vogga des le b. vogge I. v. a. bercer;
en i søvn endormir q. en le bercant; 11. v. n.
se bercer, se balancer. -gang bascule f. -gave
cadeau de baptéme; fg. apanage m. -klåe
garniture f. de berceau. -nde a. (dyssende)
berceur; bevegelse mouvement m. de balan
cement; gang pas dodelinant. -ing bercement,
balancement m. -sang, -vise berceuse f.
vogn voiture f. (m. 6 hester for å six chevaux);
se arbeids-, jernbane-, godsvogn; en -full voi
turée f.; gå ned (ut) av -en descendre de voi
ture; (stige) t. -s (monter) en voiture. -aksel
essieu m. -beslag ferrure f. d’une voiture. -dør
portiere f. -fabrikant carrossier m. -fabrikasjon
carrosserie f. -fating corps m. de voiture. -ferdsel
circulation f. de(s) voitures. -lass voie, voi
turée f. -leie (frais mpl. de) voiture f., (t. frakt
mann) roulage m. -måker carrossier m. -mann
loueur m. de voitures. vognmanns- (i smss.,
ofte) de fiacre. vogn|rammel roulement (el.
bruit) m. de voitures. -remise, -skjul, se remise,
-smørelse graisse f. pour voitures. -smører grais
seur m. -stang timon; (hver av et par) limon,
brancard m. -styrer conducteur m.; (p. automo
bil) chauffeur, -euse s. -trin marchepied m.
-vindu glacé f. (d’une portiere).
vokal a. vocal. vokal s voyelle f. -ise vocalise f.
-isere vocaliser. -isering vocalisation f. -isk a.
vocal. -konsert concert vocal. -lyd son vocal.
-musikk musique vocale. vokativ vocatif m.
voks eire f. -avtrykk empreinte prise sur de la
eire. -avstøpning moulage m. en eire. -bønne (ha
ricot) mange-tout m. -duk toile cirée. -dukke
poupée f. en eire. vokse v. cirer, (tøy) cierger.
-ing cirage m.
vokse (gro) v. n. croltre, pousser; (is. om mske)
grandir; (tilta) s’agrandir, (s’)augmenter, s’ac
croltre; (om vann) monter, grossir; (mer og
mer, stadig, jevnt) aller (en) croissant; hvor
De er vokst que vous avez (el. étes) grandi; det
-r ikke korn her il ne vient pas de blé ici; seg
pen embellir (en croissant); seg stor grandir;;
seg sterk devenir d’une taille vigoureuse;
fast prendre racine; fast til se souder å;
rett (skjevt) venir tout droit (de travers)
barn -r fra klærne sine les habits des enfants
deviennent trop petits pour eux (å mesure
qu’ils-grandissent); fram pousser, (som en
utvekst) former une excroissance, (oppstå) naltre;
fram av sortir de; fram igjen repousser,
renaltre; i visdom grandir en sagesse; i
bredde s’étendre; i lengde s’allonger; i
tykkelse grossir; inn (i kjøttet) s’incarner;
opp croltre, grandir, opp sammen étre
élevés ensemble; en over hodet commen
cer å dépasser q.; fg. s’émanciper de Pauto
rité de q.; det er -t meg over hodet c’est plus
fort que moi; sammen, se gro (sammen);
sammen med se souder å; til, se (ovf.
vokse, gro (sammen); hagen er vokst til m. ugras
les mauvaises herbes envahissent le jardin;
ut, se (ovf.) fram. voksen a. grand, adulte; en—
(mann) un homme (fait); kvinne femme faite;
hun er allerede elle est déjå femme; de voksne
les grandes personnes; kursus for voksne cours
m. d’adultes; være sitt kall (sin oppgave, situasjo
nen) étre å la hauteur de son emploi (de sa
tåche, de la situation); være en (pers.) étre
de la force de q. voksende: være i aller (en)
croissant. voksested habitat m., habitation f.
voks|farge couleur f. de (la) eire; male m.
peindre å la eire. -farget couleur de eire. -fyrstikk

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0356.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free