- Project Runeberg -  Norsk Dialect-Lexicon : og nokre folkeminne og brev /
42

(1938) [MARC] Author: Wilhelm Frimann Koren Christie With: Gustav Indrebø - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

42 Gustav Indrebø
og finnar hadde lånt meir ord frå svensk enn umsnutt (s. 113).
N. M. Petersen skriv (1833) : »Af finske eller lappiske ord findes der
uden tvivi mange flere [i namn], end ved første øjekast synes at
være tilfældet, da mange sådanne forekomme i steder, der nu ere
aldeles übetydelige, hvilke man slet ikke ænser eller kan falde på
at ænse.«6 Den unge Ivar Aasen skreiv ei (uprenta) utgreiding
i 1840 um stadnamn på Sunnmøre. Hjå honom les me: »For
ret at være istand til en Undersøgelse af de vanskeligere Steds
navne . . . burde man endog have Kjendskab til det lappiske
Sprog, da den Formodning, som nogle have fremsat, at Lap
perne i de ældste Tider have boet i det vestenfjeldske Norge,
turde her være af stor Vigtighed.«7 Her i Noreg reiste nok R. Key
ser tvil alt i 1839 um den lappiske innverknaden på skandinaviske
mål.8 Men det var vel fyrsta P. A. Munchs bok Noregsveldi
frå 1849 som for alvor rikka ved trui på at »vanskelege« stadnamn
laut vera lappiske. Munch nemner ikkje eit ord i denne boki
um lappisk upphav for norske namn. Men Christie døydde i 1849.
Um der er mange underlege namnetolkingar i manuskripti
til Christie utanum dei »lappiske« uttydingane og, so må det ende
leg segjast, at der er mange gode og. Christie leita attende
til gamle skriftformer av namni — formene drog han fram ser
skilt or jordebøker og sogor, minder or diplom —, og han hev
ikkje so sjeldan nytta ut desse skriftformene på heppeleg vis.
Han hadde eit sers gløgt auga for dei topografiske tilhøve på kvar
stad, og tok deim til hjelp ved namnetydingar. Og han jam
førde situasjonen når han fann same namnet på fleire stader.
Alt dette gjorde at han ofte fann fram til rette uttydingar. Ein
karm og merka framgang hjå honom. I fyrste luten av Etymolo
gicon er han usjølvstendig, der er mest utskrifter etter andre, og
iullt av ville tolkingar. Seinare vert han meir sjølvstendig, og
det kjem fleire gode uttydingar. Den ljose åndi hans og eit ålment
godt umdøme lyfte honom upp yver dei vanlege namne-ræson
nørar av den gamle skulen.
6 Samlede Afhandlinger I, s. 111
7 Univ.-bibi. 915 i kvart, R/
8 Om Nordmændenes Herkomst og Folkeslægtskab. Saml. Afhl.,
s. 246. — Keyser trudde elles, liksom svensken S. Nilsson, Skandinaviska
Nordens Urinvånare (1838—39), at steinalderfolket i alle Xorderiandi
Tiadde vore lappar. Det vart rekna for trygg historisk bere då.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:03:01 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nordialect/0044.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free