- Project Runeberg -  Arkiv for/för nordisk filologi / Første Bind. 1883 /
127

(1882) With: Gustav Storm, Axel Kock, Erik Brate, Sophus Bugge, Gustaf Cederschiöld, Hjalmar Falk, Finnur Jónsson, Kristian Kålund, Nils Linder, Adolf Noreen, Gustav Storm, Ludvig F. A. Wimmer, Theodor Wisén
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Häfte 2 - Om brugen af konjunktiv i oldnorsk (M. Nygaard) - - I. Konjunktiv i hovedsætninger

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

indikativisk hovedsætning, der logisk slutter sig til det
efterfølgende som en hypothetisk forsætning:

þykkir presti eigi rétt at skírn farit, þá varðar
fjörbaugsgarð (Grág. 6, 25). nú sættumst ek við þá, þá er þat vel, en ef
þeir halda bardaga móti oss, þá eru þar tveir kostir fyr höndum
(O. S. 206, 3). nú berr svá til, sem eigi er ørvænt ok opt kann
verða, at vér komim eigi fram Grænlandsferðinni, berr oss at
Íslandi eða öðrum löndum, hvern veg skal ek skiljast við konung
þenna? (O. S. 75, 25).

b). Da nú ogsaa en indrømmende konjunktivsætning i
betydning ligger en betinget forsætning nær, lader det sig gjøre
at koordinere to hovedsætninger, den ene i ind., den anden i
konj., saaledes at de begge efter meningen indeholder den
forudsætning, under hvilken det efterfølgende udsagn udtales:

skór er skapaðr illa, eða skapt rangt, þá er þér böls
beðit (Hav. 126). nú hefir maðr sveinbarn fram fært í æsku,
enda verði sá maðr veginn síðan, þá . . . . (Grág. I 281; citeret
i Oxforderordbogen).

§ 8. Ikke sjelden knyttes til en betingelsessætning med ef
og ind. ved konjunktionerne ok, enda[1] (en) en sætning i
konjunktiv, der synes at maatte opfattes som indrømmende, i betydningen:
„og sæt at“, el. „og lad os antage, at“, дog i tilfælde at“:
þykki mér þá vel sýslat, ef þú heyrir orð Svíakonungs, ok segi
hann annathvárt já eða ní (O. S. 53, 12). ef þar er útlendr herr,
ok fari þeir þaðan með langskipum, þá ætla ek mörgum
kotbúöndum munu þykkja verða þröngt fyrir dyrum (O. S. 127, 4).


[1] enda er en forbindende konjunktion, der i det væsentlige har samme
betydning som ok, men dog med stærkere eftertryk udhæver det
følgende ord, omtr. „og desuden, og tilmed“. Dette fremgaar af den
rige exempelsamling i Oxforderordbogen, hvor der ogsaa oplyses, at i
parallelsteder i forskjellige haandskrifter i det ene stundom staar ok,
i det andet enda. Cfr. boði - enda: bæði er nú, at þú høggr stórt, enda
átt þú mikit at launa Gunnhildi (Nj. 5, 45). ek veit, at bæði er, at þú
vill vel, enda kannt þú vel (Nj. 26, 21).

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:15:59 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/anf/1883/0131.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free