- Project Runeberg -  Arkiv for/för nordisk filologi / Tjugoförsta bandet. Ny följd. Sjuttonde bandet. 1905 /
128

(1882) With: Gustav Storm, Axel Kock, Erik Brate, Sophus Bugge, Gustaf Cederschiöld, Hjalmar Falk, Finnur Jónsson, Kristian Kålund, Nils Linder, Adolf Noreen, Gustav Storm, Ludvig F. A. Wimmer, Theodor Wisén
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

128

Larsen: Barn.

Lidt længer nord, og noget östenfor den egentlige
grænselinje mellem ost- og vestnorsk, i Nedre Telemarken, har man
noget lignende. I Sauland og Hitterdal og muligens en smule
videre omkring er n i omtrent de samme ord «t palatalt n;
n&r vi med apostrof ved konsonanten betegner den palatale
udtale, har man der: bån\ gån\ Arie, Tðn’e, bön\ De
samme steder har desuden en bestemt flertalsendelse der vidner
i samme retning; til de ord der i flertal i dialekten har -ar,
hedder den bestemte flertalsendelse -iein} f. eks. kestein av
hestarnir, bøkein av bibrnar. Her har altså i samme
dialekt j foran n dels forbundet sig med foregående vokal,
dels med påfölgende konsonant; derav må man, om det
trænges, tage den lærdom, at man ikke må lægge formegen
vægt på den forskjel, at der til literært g&n svarer diftong
i f. eks. håyne, men til literært grn palatal konsonant i
boy/, bön\

Yed den nordlige ende av grænsebeltet mellem öst- og
vestnorsk har man atter palatalt » i samme slags tilfælde,
nemlig på forskjellige steder i Söndmör og Nordfjord ban?,
gan9 samt best. plur. av ord som tá, U6: färie, Møvte\ her
er der også et ord med ri med, nemlig kåF, gammel mand,
av karl. I denne landsdel er der ikke alene som i disse
eksempler opståt palatal av kort l og n efter en lang vokal,
men også, som almindelig i det nordlige Norge, av langt l
og » efter kort vokal, som i marin\ staTl’. Disse overgange
til samme dannelse under så forskjellige omstændigheder har
naturligvis ikke forårsaget hinanden, men det lader rigtignok
sommesteds til, at de to regler har forvirret hinanden en
smule.

Mellem ostnorsken, hvor ð foran n er bortfaldet, og
vest-norsken, hvor det er skjærpet til d, har der således været et
overgangsbelte, hvor & först blev palatalt ð, som det
almindelig er i dansk, og derefter blev til i, som det særlig er i
jydsk; at det opr. r i barn m. fl. ord var blevet til må

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:24:08 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/anf/1905/0136.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free