- Project Runeberg -  Arkiv for/för nordisk filologi / Tjugosjätte Bandet. Ny följd. Tjugoandra Bandet. 1910 /
216

(1882) With: Gustav Storm, Axel Kock, Erik Brate, Sophus Bugge, Gustaf Cederschiöld, Hjalmar Falk, Finnur Jónsson, Kristian Kålund, Nils Linder, Adolf Noreen, Gustav Storm, Ludvig F. A. Wimmer, Theodor Wisén
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

216 Hægstad: Anmälan.
At brevet ikkje er islandsk ser ein straks. Det skil millom
æ og æ (bæta, men gæta) so nær som i nokre faa höve, der me
hev norske sidestykke. For hl og hr i islandsk hev brevet alltid
l og r (læypi, ros ofl. for hleypi, hross). Paa hn vantar det dorne.
Skrivemaatar som sæler, sætia, tækr 3 sp. (av taka), ja endaa hæra
(for hera), vætrinn, gæta, fæ (for vetrinn, geta, fe) er ikkje vanlegt
i rein islandsk. Heller ikkje æi for ei, eller æy for ey. Den pri-
vative partikel er i islandsk Ó-: i Saudebrevet, som ovanfor upp-
lyst, oftast U-. Former som skipan f. pessarri dsf. og or præp.,
som Saudebrevet hev, er heller ikkje sers god islandsk (for skipun,
pessi og úr).
Men alt det som i Saudebrevet vik av fraa dei maalfbri, som
her ovanfor er umhandla, er vel kjent fraa sudvestlandsk norsk.
Og etter di baade gamall skrift og no livande maal syner, at dei
in d re og dei sy d re bygder paa Sudvestlandet ogso hev havt en-
dingsvokalarne i og u (umfram a), talar dei sterkaste grunnar for
at maalet i Saudebrevet hev sin heimstad paa desse kantar. Me
kann kanskje koma heimstaden endaa noko næmare. I ei norsk
avskrift av landslogi (Borgartingslog) fraa fyrste helvti av 14de
hundr. som finst i Cod. C 14 qv. paa Stockholms kgl. bibl. og
som hev sitt maal fraa det nyst nemnde stroket paa Sudvestlandet,
finn me mesta alle dei avvik som er umtala ovanfor. Liksom
Saudebrevet kann ogso denne handskrifti hava u etter alle vokalar,
men hev likevel alltid ero, og huerio og landino skifter med hue-
riu og landenu. Me finn ros (skrive sameleis som i Saudebrevet
for hross), hion, or, hærtogha apl, skipan, pessarri ; den privative
partikel svagar millom o- og u-. æ kann standa for upphavleg e
(æâa, sæm), for i-ljodbrigde av a (sælia, næt) og av á (bæCti); au
vert samanskriven som i Saudebrevet, og for det vanlege ei vert
ofte skrive æi — men ey vert her skrive öy.
Maalet i Cod. 14 er lett aa heimfesta, med di det ofte skriv
svarabhaktivokalen a: hækar, tækar, tennannar (for hcekr, tekr, tennr-
nar). Saman med andre merke syner dette at maalet i Cod. 14
eig heima i dei indre bygder av Kristianssands bispedöme, helst
Telemark. Millom C 14 og Saudebrevet er der likevel ein merke-
leg skilnad i noko av «-bruket, med di C 14 skriv e i ord som
fe og ver, ikkje fæ og vær som Saudebrevet. Men i ei onnor av-
skrift av Borgartingslogi, no. 3261 qv. i Kbh. kgl. bibl. gml. saml.,
finn me fæ og vær og mange dilike skrivemaatar. I 3261 er hand,
rettskrivning og innehald so lik C 14 at utgjevarane av Norges
gamle love (II 5) hev meint at handi er den same, medan Gustav
Storm, som hev funne nokon skilnad, meiner at det heller er tvo
skrivarar fraa same skule eller som skriv etter same bok. Tingen
er at 3261 hev merke etter eit maalföre som maa ha lege noko
lenger aust og sud enn C 14, og i dette maalföre maa ein yver-
gang fraa é til æ, vidare enn den eldre me kjenner fraa Island
(sporadisk framfor tt), ha vore mykje vanleg.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:25:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/anf/1910/0224.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free