- Project Runeberg -  Arkiv for/för nordisk filologi / Tjugosjätte Bandet. Ny följd. Tjugoandra Bandet. 1910 /
384

(1882) With: Gustav Storm, Axel Kock, Erik Brate, Sophus Bugge, Gustaf Cederschiöld, Hjalmar Falk, Finnur Jónsson, Kristian Kålund, Nils Linder, Adolf Noreen, Gustav Storm, Ludvig F. A. Wimmer, Theodor Wisén
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

384 A. B. Larsen: Anmälan.
blev indledet, og da behandlet dem overensstemmende med sin be-
liggenhet, men at spirantenes skjebne blev avgjort i en senere tid,
da Shetland lå utenfor den nordiske påvirkning.
Alle sådanne ting er det umulig at ta standpunkt til uten
ved hjælp av lavskotsk lydlære. Da kundskapen om denne neppe
er meget almindelig blandt de nordiske sprogforskere — der står
ikke meget om den i Pauls Grundriss — tror jeg at jeg uttaler
mange andres önske likesom mit eget, når jeg herved anmoder dr.
Jakobsen om at gi en oversigt over lavskotskens lydhistorie i ind-
ledningen til Etym. ordbog.
« Anmelderen vet ikke, om det er meningen i denne indled-
ning at gi en fremstilling av begivenhetenes rækkefølge i den
shetlandske norns historie. Der er én selvfornægtelse som dr. Ja-
kobsen altid har vist i henseende til denne, og som anmelderen
altid har længtet efter at han skulde ophore med, nemlig når han
ikke uttaler nogen mening om hvad der skedde i de tilfælde hvor
han taler om i-omlydens ”bortfalden”, at ord som i oldn. hadde f.
eks. ce, i shetlandsk norn har en vokal som viser hen på oldn. á
(jfr. Det norröne sprog paa Shetland, s. 130). Der kan jo tænkes
flere psykiske og lydfysiologiske forklaringer, og tidsbestemmelse
for fænomenet vilde vel også fore til fremstilling av årsaksforhol-
dene i denne sak.
Med hensyn til enkelthetene, behandlingen av de enkelte
etymologier, vil jeg blot nævne et alternativ som muligens kunde
ha været anfört ved substantivet blura: in biura brukes "a) ora
noget som hemmeligholdes og ruges o v e r , b) om noget hem-
meligholdt hvorom rygtet er ved at sive u d og c) = i kom-
pagniskab med en anden om udförelsen af en plan (et puds)”. Forf.
tænker her på (den formelt aldeles regelmæssige) forbindelse med
isl. blårar m. pi. ”det at bedrive noget for at andre kan blive be-
skyldte derfor”. Mon det ikke også kunde være mulig, at den
stamme vi har i verbet lura (hos Aasen: 1) lure, speide, ligge
paa Lur; ogsaa vente eller passe paa en Leilighed. 2) liste, snige.
3) overliste, besnære, narre), er så gammel i målet, at blura kan
indeholde denne, i sammensætning med forstavelsen bi-*?
Amund B. Larsen.
Tillägg och rättelser.
S. 224j. Står: . . . frånfälle. Läs: . . . frånfälle den 24 maj 1909. —
S. 225*. Läs: . . . år fick han, som sedan 1900 förestått handskriftsafdelnin-
gen, bibliotekaries lön på extra stat. hvarmed från 1910 Förste-Bibliotekarie-
titeln .. — S. 22517. Står: andra och tredje . . . Läs: andra bands tredje . . .
— S. 226. Efter sista stycket kan tilläggas: En fullständig förteckning på
Karl Henrik Karlssons utgifna skrifter, omfattande fyra hela trycksidor och
sextioåtta olika uppsatser, meddelas af hans kollega vid K. Biblioteket grefve
C. M. Stenbock i h. 2—4 af Personhistorisk Tidskrift f. 1909 som bilaga till
en af samme författare skrifven nekrolog (med ett utmärkt helsidesporträtt)
öfver den afl. forskaren, som där hufvudsakligen bedömes som genealog.
Fr. L —r.
£

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:25:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/anf/1910/0392.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free