- Project Runeberg -  Arkiv for/för nordisk filologi / Tjugosjunde Bandet. Ny följd. Tjugotredje Bandet. 1911 /
30

(1882) With: Gustav Storm, Axel Kock, Erik Brate, Sophus Bugge, Gustaf Cederschiöld, Hjalmar Falk, Finnur Jónsson, Kristian Kålund, Nils Linder, Adolf Noreen, Gustav Storm, Ludvig F. A. Wimmer, Theodor Wisén
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

30 Sverdrup: -ligr, -liga, -la.
vandvirkligr (og -liga), som er utfört med omhyggelighed til
vandvirkr, omhyggelig; sideform: vandyrkliga (til vandyrkr).
veikligr, blötagtig, til veikr, svak, eftergivende.
verdligr, anselig, værdifuld, til verdr, værd.
vesalligr (og -liga), som ser ussel ut, uanselig, av ussel,
elendig, ulykkelig art, til vesall, ussel, elendig, ulykkelig.
vitrligr fog -liga\ av forstandig art, til vitr, forstandig; all-
vitrliga ; úvitrligr (og -liga).
pakkldtligr, som vidner om taknemmelighet, til pakklåtr, tak-
nemmelig.
péttligr, som ser tæt ut, er av tæ t beskaffenhet (om skibe),
til péttr, tæt.
praligr (og -liga), stadig, uavbrutt, til prár, uböielig, ved-
holdende.
pungligr (og -liga), av tung art, nedtrykkende (om sindet), til
pungr, tung; allpungliga.
purrligr, av tört utseende eller beskaffenhet (om veiret), til
purr, tör.
pyåligr, (og -liga), av venlig utseende, til pydr, venlig ;
úpydligr.
ærligr, som vidner om sindsforvirring, til ærr, sindsforvirret.
grligr (og -liga), av gavmild art, rikelig, överflödig, til çrr,
gavmild.
çrlyndligr, som vidner om gavmildhet, til çrlyndr, gavmild.
2:o. Imidlertid er det klart, at allerede i mange av de oven-
for nævnte tilfælder er betydningsforskjellen mellem grundadjek-
tivet og avledningen paa -ligr saa uvæsentlig, at der kun er et
litet skridt til fuldstændig betydningsidentitet. Der findes ogsaa
i gn. en mængde adjektivavledninger paa -ligr, hvor man ikke i
motsætning til grundadjektivet kan paavise den ovenfor omtalte
mere abstrakte betydning. Man maa derfor som en gruppe for
sig opstille de adjektiver, som i betydning ikke adskiller sig fra
sine grundadjektiver. Nogen bestemt grænse möllern disse adjek-
tiver og de ovenfor behandlede kan heller ikke trækkes: en adjek-
tivavledning paa -ligr kan snart synes at ha mere av betydningen
”-artet”, snart synes neppe merkbart forskjellig fra grundadjektivet.
Nogle eksempler vil tydelig vise betydningsidentiteten mellem
grundadjektivet og avledningen paa -ligr:
Àgætr hpfdingi (Flat. I, 783); dgeett pell (Flat. II, 55la);
men ogsaa: dgœtligr madr (Fm. X, 223); dgcetligt pell (Fm. X , 231).
— B itrt sverd (sml. Eg. kap. 61); men ogsaa: bitrligt sverd (Brag-
da-Mág. 97). — Banvænt sår (Eg. kap. 9); men ogsaa: banvœnligt
hçgg (SE. I, 226). — Vil ek þola nu brddan dauda (Kgs. 150);
men ogsaa: brddligr daudi (JBarl. 129). — Mannlig náttúra er svá
breysk (Egs. 150), men ogsaa: breysklig náttúra (Bp. I, 2387). —
Haldkæmt skot (Kgs. 852); men ogsaa: haldkœmligt hpgg (Kgs.
84p 22). — dyrr hpfdingi (Flat. I, 2117), men ogsaa: dyrligr hpfdingi

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:26:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/anf/1911/0036.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free