- Project Runeberg -  Arkiv for/för nordisk filologi / Trettiotredje Bandet. Ny Följd. Tjugonionde Bandet. 1917 /
278

(1882) With: Gustav Storm, Axel Kock, Erik Brate, Sophus Bugge, Gustaf Cederschiöld, Hjalmar Falk, Finnur Jónsson, Kristian Kålund, Nils Linder, Adolf Noreen, Gustav Storm, Ludvig F. A. Wimmer, Theodor Wisén
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Magnus Olsen, Möjebrostenen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

278 M. Olsen: Möjebro-stenen.
(Fritzner slå 67 omtrent = Ijósta), t. eks. om at ramme en
fugl med pileskud, ramme en person med en sten, som
kastes, ved et træ, som svinges; naar den rammede legems-
del omtales, finder man oftest udtrykket slá á (med akku-
sativ): sló á hgndina m et øxi, sló met breitøxi eitt hçgg á
halsinn (ogsaa: slá i hgfutit, millum hertanna, útan v it
pminvengit). Kun sjelden er slå anvendt saaledes, at det
kan gjengives ved ”dræbe, slagte” (se de 3 eksempler hos
Fritzner under slå 9 [= slå «/], hvoraf et fra Hyndluljód
29: sins brótur sló hann handbana, jfr. smst. 15.3; ifölge
Yigfusson er slå i denne betydning ”little used in classical
writings where drepa is the word”). Yæsentlig ligedan er
forholdet i gammelsvensk (se Söderwall under sla 1 og 3).
I gammeltysk og i gammelengelsk optræder derimod
verbet ofte i betydningen ”erschlagen, tot schlagen” (”töten,
auch oft, wenn die tötung nicht durch einen schlag erfolgt”
Grimm’s Wörterbuch schlagen 1), ”to strike so as to kill,
to slay” (Bosworth), men er ogsaa vanligt i betydningen
”einen schlag tun”, ”to strikean object, smite”. Naar den
rammede legemsdel omtales, kan — som i nordisk — for-
skjellige præpositioner komme til anvendelse. Hyppigst
möder man i de gamle sprog udtryk med præpositionen
*an, *ana, t. eks. angelsaks, sléan on gewenge, slaa paa
kinden, on ansyne, i ansigtet, on på sidan, i siden (ogsaa:
sléan in nosu, paa næsen, ofer múp, paa munden), tysk an
die schlafe, an die wange, an den hals, an die brust, an
die seite schlagen (ogsaa: auf die hand, auf den rücken, auf
den köpf ins auge schlagen, o. s. v., idet an i flere tilfælde
synes at være aflöst af andre præpositioner, jfr. auf den
hintern schlagen, men sluog sie an den afterin Notker)1).
1) A f herhenhörende eksempler kjender jeg fra gotisk kun: slohun is
haubiþ rausa êvm rov aiïrof) rrjv uetpaÅrjv uaXàfUù Mark. 15,19; sîoh in brusts
seinos ërvjirsv elg rö örfftog aùroü Luk. 18, 13; ja b a i hwas iswis in an-
dawleizn slahip si ng if/uäg elg jtQÓaomov ôéQei 2 Kor. 11, 20.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:27:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/anf/1917/0284.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free