i våre sogn vil nemlig at folk nok skal gjøre som de sier, altså fylle pengepungene deres, betro dem hemmelighetene sine, bevare sin kyskhet, være tålmodig, tåle krenkelser og ikke fare med bak- taling; men hvorfor skal folk gjøre alt dette? For at prestene kan gjøre det de ikke fikk høve til dersom legfolk gjorde likeens. Hvem vet ikke at dovenskap ikke kan bestå uten penger? Gir du nu selv pengene dine ut til dine egne fornøielser, så vil presten i klosteret ikke kunne dovne sig. Er ikke du tålmodig, og tilgir ikke du krenkelser, så vilde ikke munken våge sig inn 1 ditt hus for å krenke din families ære. Hvorfor skal jeg ellers føre frem alt? Sant og visst, hver gang de kommer med disse undskyldninger, anklager de sig selv ved dem for alle fornuftige mennesker. Hvor- for blir de ikke hjemme og i verden når de tror om sig selv de ikke duger til å leve fromt og avholdende? Men vil de engang vie sig til den geistlige stand, hvorfor følger de da ikke evangeliets hellige ord: «Jesus begynte med begge ting, å gjøre og å lære»? Derfor skulde de først gjøre og derefter lære. Jeg har i mitt liv sikkert sett tusen som gjør kur, forelsker sig og besøker ikke bare verdslige kvinner, men også kvinner i klostrene, og allikevel bråker aller mest på prekestolen. Og sånne mennesker skulde vi ta til mønster for vårt liv? Nåja, den som har lyst, han gjøre det! Men Gud vet om han gjør rett 1 det. La oss innrømme at den munken som skjelte Dem ut, hadde rett da han sa det er en meget stor synd å bryte den ekteskapelige troskap; allikevel spør jeg om det ikke er en meget større synd å stjele noe fra en? Om det ikke er en meget større synd å drepe ham, eller støte ham ut i verden, fylt av jammer? Det vil da sik- kerlig hver mann gå med på. En manns intime omgang med en kvinne er en naturlig synd; men å røve, drepe og fornekte, det IO