forklart damen nøie hvad han tenkte å gjøre mer, og bad henne nu innstendig at hun måtte holde alt hemmelig. Så forlot han, fremdeles i pilegrimsklærne, huset hennes, for å skjøtte Aldo- brandinos saker mens det ennu var tid. Rådet mente at forbrytelsen nu var tilstrekkelig opklart; der- for slapp de Aldobrandino løs allerede om morgenen. Noen få dager efter blev de rette forbryterne halshugd på det stedet der de hadde gjort mordet. Aldobrandino, konen hans, vennene og slektningene var meget glade. Alle innså tydelig at når alt hadde lyktes så godt, var det pilegrimen å takke. Ekteparet bad ham derfor bo hos dem så lenge han var 1 byen. De blev aldri trett av å rose hans kjærlighet og ære; særlig da konen, som godt visste hvem hun hadde med å gjøre. Om noen dager syntes Tedaldo at tiden var inne til å forlike brødrene sine med Aldobrandino; for han hadde hørt de følte sig krenket over at Aldobrandino var sloppet fri; dessuten var de redd ham og hadde væbnet sig av den grunn. Tedaldo minte da Aldobrandino på løftet hans, og Aldobrandino var straks villig til å holde det. Pilegrimen bad ham da stelle til et storartet gilde næste dag for slektningene sine og damene deres og dessuten for de fire brødrene til Tedaldo og konene deres. Han bød sig til å bære frem innbydelsene selv. Aldobrandino var enig 1 alt; og pilegrimen gikk da straks til de fire brødrene sine, og efter meget snakk frem og tilbake lyktes det ham å få dem til å love å be om tilgivelse og søke å vinne Aldobrandinos vennskap igjen. Der- efter innbød han dem sammen med damene deres til middags hos Aldobrandino næste dagen; de stolte på pilegrimen og sa villig ja. Ved middagstid næste dag gikk først de fire brødrene, ennu sørgeklædde, sammen med noen venner, til Aldobrandino, som I7