Deres datter så varmt? Er det sånn, da skjønner jeg ikke at noen annen enn De kan hjelpe mig til å få disse to tingene.» Adels- damen svarte: «Madonna, om greven elsker min datter vet jeg ikke; men hans adferd tyder på det. Men hvad skal jeg gjøre for at De kan få det De ønsker?» «Madonna,» svarte grevinnen, «jeg skal straks si det. Men først skal De høre hvad De selv kan vinne ved å tjene mig. Jeg ser Deres datter er vakker og gammel nok til å bli gift. Av det jeg har hørt og selv tror å ha sett, slutter jeg at De har henne hjemme ennu bare på grunn av mangel på et sømmelig utstyr. Jeg har tenkt å lønne Dem for Deres tjeneste ved å gi Deres datter så stor medgift som De selv tror er nødvendig for å få henne ærefullt gift.» Damen var i nød, og hun likte derfor svært godt dette til- budet. Men allikevel tvang hennes adelige sinnelag henne til å si: «Madonna, si mig, hvad kan jeg gjøre for Dem? Sømmer det sig for mig, skal det skje; så kan De efterpå gjøre som De selv tykkes best.» Da sa grevinnen: «Til mitt formål trenges det at De ved en De har tillit til, lar greven, min mann, få vite at Deres datter er villig til å være ham til viljes, dersom hun kan være viss på at han virkelig elsker henne så høit som han sier. Det kan hun ikke tro hvis han ikke sender henne den ringen som han alltid bærer på fingeren, og som hun har hørt skal være meget verdifull. Sender han henne ringen, lar De mig få den. Så lar De greven vite at nu er Deres datter villig til å tilfredsstille alle hans ønsker. De lar ham da hemmelig komme hit, og legger mig ved hans side i hennes sted. Kanskje unner Gud mig den nåde at jeg blir med barn med ham. Da skal jeg, med hans ring på fingeren og hans barn på armen, vinne ham tilbake og kunne leve 4 41