Men da han hadde sluttet den, og dronningens styringstid nu var til ende, tok hun laurbærkransen av hodet og satte den med megen ynde på hodet til Filostrato, og sa: «Nu skal vi se om ulven forstår sig bedre på å føre sauene enn sauene hittil har ført ulvene.» Filostrato svarte leende: «Kom det an på mig, skulde ulvene ha lært sauene å sende djevelen til helvete like godt som Rustico lærte Alibech det. Kall oss ellers ikke ulver, for dere har ikke båret dere ad som sauer. Men siden styringen er blitt overdratt til mig, skal jeg nu rå for mitt rike.» Neifile svarte ham: «Hør, Filostrato, istedenfor å ville belære oss, var det bedre om De, som Masetto fra Lamperecchio, lærte klokskap av nonnene og ikke få talens bruk igjen før knokene har lært å fløite uten læremester.» Filostrato skjønte at det for hver av hans piler stod en sigd til råds; han sluttet derfor med vitsene og tok til å stelle med styringen av riket sitt. Han kalte derfor på hovmesteren og fikk melding om hvor vidt alt var i orden. Derefter greide han med stor forstand med alt i hans styringstid, alt som han tenkte var høvisk og kunde glede laget. Da dette var gjort, vendte han sig til damene med disse ord: «Yndige damer, siden jeg forstod å skjelne mellem godt og vondt, har jeg hatt den ulykken at jeg alltid, på grunn av skjønnheten til den ene eller den andre av dere, har vært underkastet Amors tyranni. Jeg har vært ydmyk og lydig og på alle måter levd efter hans skikk; men det har ikke hjulpet mig meget, tvert imot, først forlot de mig for en annens skyld, derefter har det gått mig dårlig og mer enn dårlig, og sånn vil det nok gå med mig like til min død. Derfor vil jeg da at just det som passer til min egen skjebne, skal være emnet for historiene våre i morgen, nemlig 52